Adopter Monty
Kryssbrett · Hann · Voksen · 4 år
"Hei alle sammen, jeg er en stor flink gutt, estimert 4 år gammel og 6,43 kg, som har fått navnet Monty. Jeg har vært på dyrehjemmet i noen uker nå. Jeg elsker mat og jeg flirter mye med damene der. Jeg elsker å flirte med dem, for da får jeg masse klem og sjokolade. Jeg vil virkelig være sammen med dem hele tiden og jeg er ganske nysgjerrig, så jeg prøver selvfølgelig å komme nærmere dem, men det fungerer ikke så godt frem til nå. De kaller meg en snill gigant, nysgjerrig, litt lurve (hva som helst det betyr), og sjuke. Jeg ønsker også å si litt om min reise og hvordan jeg endte opp på Hjerte for hjemløse katter. Minst hva jeg husker her 😊 Ikke så langt siden begynte eventyret mitt, egentlig vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde vært på denne reisen før jeg endte opp her. Som nevnt heter jeg Monty, Monty Sarpsborg, det betyr at jeg er en Særping, hehe. Det er helt greit. Jeg husker da jeg gikk rundt, dukket opp hos en kvinne som så meg sitte og spise avfallsgroser som ble kastet ut til råd og kråker, jeg var så sulten at jeg fikk svimmelhet fra mindre, og i nød spiser djævelen lus, ikke at jeg er djævelen, for jeg er ikke. Likevel følte denne kvinnen medfølelse for meg, og prøvde å komme nærmere meg, men først mente jeg hun var merkelig, etter en stund la jeg meg til å bli klemt litt og hun leste meg for et mikrochip og søkte etter eierne mine som aldri svarte henne. Kanskje jeg er uten hus? Tiden gikk og hun kunne ikke tenke seg at jeg skulle være ute alene i vinter og fryse og sulte, så hun kontaktet Hjerte for hjemløse katter som ikke tvilte på å si ja, kom med meg, vi hjelper deg. Den gode kvinnen tok meg i en boks, og kjørte hele veien fra Sarpsborg til Trollåsen for å få meg trygt inn. Det var merkelig å komme dit. Det var mange mennesker der og masse andre ukjente lukter, jeg tror det var andre katte, det smelled sånn. Disse andre menneskene der snakket og pratet om meg og syntes jeg var en stor gutt, så flott osv, jeg nesten svimmete av å høre på dem. Dama ass. Jeg kom inn og satte meg i en stor boks de kaller en isolasjonsboks, og bam, jeg var hos dyrekjøkken. Jeg må si det var ikke særlig hyggelig fordi da jeg kom tilbake følte jeg noe manglet. De kalt det kastrert... Men jeg er ikke sårert lenger. Bare takknemlig og sjuke! 😍 Det jeg undrer meg over er om det er noen som vil gi meg et fast hjem slik at jeg kan være din flirter og lurve? Trygt utomhusmuligheter ville vært bra til slutt, når sommeren kommer. Jeg lover ikke å ta mus inn, men snarere følge deg. Kan du finne et sted i hjertet ditt for meg mens jeg skal gjøre det for deg?"
Les original (nb)
«Hei alle, Jeg er en stor nydelig guttepus på estimert 4 år og 6.43 kg som har fått navnet Monty. Nå har jeg vært på hjelpesenteret i ett par uker. Jeg elsker mat og jeg flørter ekstremt mye med damene som er der. Elsker å flørte med de, da får jeg masse kos og godis. Jeg har veldig lyst å henge med dem hele tiden og er ganske så nysgjerrig av meg, så jeg prøver jo så klart å innynde meg å få være med dem, men det funker ikke så bra hittil. De kaller meg for en snill kjempe, nysgjerrig, en liten luring (hva enn det betyr liksom), og kosete. Jeg ønsker også å fortelle litt om min reise og om hvordan jeg havnet hos Hjerte for hjemløse katter. Ihvertfall det jeg husker av dette her 😊 For ikke så lenge siden så begynte mitt eventyr, jeg vet egentlig ikke hvor lenge jeg har vært på eventyrferden før jeg havnet her jeg er nå. Som nevnt så heter jeg Monty, Monty Sarpsborg, så det vil si at jeg en Særping, hehe. Helt greit det altså. Husker at når jeg gikk rundt der så dukket jeg opp hos en dame som så at jeg satt og spiste på dvaske grønnsaker som var kastet ut til kråkene og skjærene, jeg var så sulten at jeg ble svimmel av mindre, og i nøden spiser fanden fluer, ikke at jeg er fanden, for det er jeg ikke. Uansett, denne damen syntes så synd på meg, og prøvde å komme nær meg, men til å begynne med så syntes jeg hu var skummel, etter hvert så lot jeg henne kose litt på meg og hu sjekket meg for chip og etterlyste eierne mine som aldri har svart henne. Kanskje jeg er hjemløs? Tiden gikk og hun klarte ikke å tenke tanken på at jeg skulle gå ute alene i vinter og fryse og sulte, så hun kontaktet Hjerte for hjemløse katter som ikke var sene med å si ja, kom med han, vi hjelper han. Den snille damen fikk meg i ett bur, og kjørte hele veien fra Sarpsborg til Trollåsen for å få meg trygt inn. Det var skummel det å komme dit. Det var flere folk der og masse andre rare lukter, tror det var andre katter, det lukta sånn. Disse andre folka der kakla og snakka om meg og syns jeg var stor gutt, så søt osv, ble nesten flau av å høre på dem. Damer ass. Jeg kom inn og satt i ett stort bur som de kaller isobur, og svusj så var jeg hos dyrlegen. Det skal jeg si at det var ikke spesielt gøy for når jeg kom tilbake så følte jeg at noe manglet. Kastrert kalte de det… Men jeg er ikke fornærmet nå lenger. Bare takknemlig og kosete! 😍 Det jeg lurer på er om det finnes noen der ute som kunne tenkt seg å gi meg ett for alltid hjem slik at jeg kan være flørten og luringen din? Tryghe utemuligheter hadde vært kjempefint etter hvert, når våren kommer. Lover å ikke ta med mus inn, men heller følge etter deg. Kan du finne plass i hjertet ditt for meg slik jeg kommer til gjøre for deg?» – Hilsen Monty Monty er kastrert, ID-merket med chip, vaksinert og har fått en full helsesjekk samt ormekur.
Listet for 5 måneder siden
