Adottare Monty
Incrocio · Maschio · Adulto · 4 anni
"Ciao a tutti, sono un grande gatto maschio, stimato 4 anni e 6,43 kg, che è stato dato il nome Monty. Sono al rifugio da alcune settimane ormai. Adoro il cibo e faccio spesso l'occhiolino alle ragazze lì. Adoro flirtare con loro, perché così ricevo tante carezze e caramelle. Voglio davvero stare sempre con loro e sono abbastanza curioso, quindi ovviamente provo a avvicinarmi, ma finora non va molto bene. Mi chiamano un gigante gentile, curioso, un po' truffatore (non so cosa voglia dire) e tenero. Vorrei anche parlare un po' della mia storia e di come ho finito al Hjerte for hjemløse katter. Almeno ciò che ricordo qui 😊 Non molto tempo fa il mio avventura ha iniziato, in realtà non so quanto tempo avevo passato su questa strada prima di arrivare qui. Come detto, il mio nome è Monty, Monty Sarpsborg, il che significa che sono un Særping, hehe. È assolutamente okay. Ricordo quando camminavo intorno, mi sono presentato a una signora che mi ha visto seduto e a mangiare verdure scartate gettate per corvi e cornacchie, avevo tanto fame che mi sono sentito debole e in difficoltà, il diavolo mangia le mosche, non che io sia il diavolo, perché non lo sono. Comunque, questa signora si è commossa per me e ha cercato di avvicinarsi, ma all'inizio pensavo che fosse strana, dopo un po' mi ha lasciato accarezzarmi un po' e ha controllato se avevo un microchip e ha cercato i miei proprietari che non hanno mai risposto. Forse sono senza casa? Il tempo è passato e lei non riusciva a immaginare che potessi essere fuori solo d'inverno e congelare o morire di fame, quindi ha contattato Hjerte for hjemløse katter che non hanno esitato a dire sì, vieni con me, ti aiutiamo. La gentile signora mi ha preso in gabbia e ha guidato tutta la strada da Sarpsborg a Trollåsen per portarmi in sicurezza. Era strano andare lì. C'erano tante persone lì e tanti altri odori strani, penso fossero altri gatti, puzzava così. Queste altre persone lì chiacchieravano e parlavano di me e pensavano che fossi un ragazzone, così carino ecc. quasi svenivo ad ascoltarli. Le donne scherzo. Sono entrato e mi sono seduto in una grande gabbia che chiamano gabbia di isolamento, e boom, ero con il veterinario. Devo dire che non era particolarmente divertente perché quando sono tornato mi sono sentito qualcosa di mancante. L'hanno chiamato castrato... Ma non sono più offeso. Solo grato e tenero! 😍 Cosa mi chiedo è se c'è qualcuno là fuori che vorrebbe darmi una casa per sempre così posso essere il tuo corteggiatore e truffatore? Le opportunità esterne sicure sarebbero ottime in futuro, quando arriverà la primavera. Prometto di non portare topi dentro, ma piuttosto seguirti. Puoi trovare un posto nel tuo cuore per me mentre io lo farò per te?"
Leggi originale (nb)
«Hei alle, Jeg er en stor nydelig guttepus på estimert 4 år og 6.43 kg som har fått navnet Monty. Nå har jeg vært på hjelpesenteret i ett par uker. Jeg elsker mat og jeg flørter ekstremt mye med damene som er der. Elsker å flørte med de, da får jeg masse kos og godis. Jeg har veldig lyst å henge med dem hele tiden og er ganske så nysgjerrig av meg, så jeg prøver jo så klart å innynde meg å få være med dem, men det funker ikke så bra hittil. De kaller meg for en snill kjempe, nysgjerrig, en liten luring (hva enn det betyr liksom), og kosete. Jeg ønsker også å fortelle litt om min reise og om hvordan jeg havnet hos Hjerte for hjemløse katter. Ihvertfall det jeg husker av dette her 😊 For ikke så lenge siden så begynte mitt eventyr, jeg vet egentlig ikke hvor lenge jeg har vært på eventyrferden før jeg havnet her jeg er nå. Som nevnt så heter jeg Monty, Monty Sarpsborg, så det vil si at jeg en Særping, hehe. Helt greit det altså. Husker at når jeg gikk rundt der så dukket jeg opp hos en dame som så at jeg satt og spiste på dvaske grønnsaker som var kastet ut til kråkene og skjærene, jeg var så sulten at jeg ble svimmel av mindre, og i nøden spiser fanden fluer, ikke at jeg er fanden, for det er jeg ikke. Uansett, denne damen syntes så synd på meg, og prøvde å komme nær meg, men til å begynne med så syntes jeg hu var skummel, etter hvert så lot jeg henne kose litt på meg og hu sjekket meg for chip og etterlyste eierne mine som aldri har svart henne. Kanskje jeg er hjemløs? Tiden gikk og hun klarte ikke å tenke tanken på at jeg skulle gå ute alene i vinter og fryse og sulte, så hun kontaktet Hjerte for hjemløse katter som ikke var sene med å si ja, kom med han, vi hjelper han. Den snille damen fikk meg i ett bur, og kjørte hele veien fra Sarpsborg til Trollåsen for å få meg trygt inn. Det var skummel det å komme dit. Det var flere folk der og masse andre rare lukter, tror det var andre katter, det lukta sånn. Disse andre folka der kakla og snakka om meg og syns jeg var stor gutt, så søt osv, ble nesten flau av å høre på dem. Damer ass. Jeg kom inn og satt i ett stort bur som de kaller isobur, og svusj så var jeg hos dyrlegen. Det skal jeg si at det var ikke spesielt gøy for når jeg kom tilbake så følte jeg at noe manglet. Kastrert kalte de det… Men jeg er ikke fornærmet nå lenger. Bare takknemlig og kosete! 😍 Det jeg lurer på er om det finnes noen der ute som kunne tenkt seg å gi meg ett for alltid hjem slik at jeg kan være flørten og luringen din? Tryghe utemuligheter hadde vært kjempefint etter hvert, når våren kommer. Lover å ikke ta med mus inn, men heller følge etter deg. Kan du finne plass i hjertet ditt for meg slik jeg kommer til gjøre for deg?» – Hilsen Monty Monty er kastrert, ID-merket med chip, vaksinert og har fått en full helsesjekk samt ormekur.
Account gratuito — 10 contatti inclusi
Elencati mese scorso
