Adopter Angiolino
Kryssbrett · Hann · Voksen · 8 år
13. juli 2018 - Det er vanskelig å finne ord for å uttrykke den store sorgen man føler når en skapning dør, og det er enda vanskeligere når livet slutter på grunn av menneskelig grovhets. Vi forestilte oss deg stolthet og styrke, men da vi strøk deg, så vi deg slik, en skygge som spør om hjelp, og våre hjertes inni ble tatt av is. Vi trodde på deg, vi håpet med all vår styrke. Du viste tegn på bedring og da kom sammenbruddet. Det var for sent, hvis du bare hadde kommet tidligere. Søt Angiolino, du døde av menneskelig grovhets, av noen som kanskje en dag har elsket deg. Den eneste trøsten er at du ikke døde alene, bundet til den forbandte kjeden og spist opp av larver. Vi var ikke klare, hvor mange drømmer vi hadde, hvor mange samtaler der vi tenkte på hva din fremtid kunne ha vært. Ditt lille hjerte kunne ikke holde på og du, stor og majestætisk, spredte vingene dine. Vi så deg fredfull, avslappet, det var ingen lengre den smerten som hadde ødelagt deg. Nå vet vi at du er glad oppe blant englene som du. Angiolino, vi vil aldri gleme deg og vi garanterer at du får den rettferdighet du fortjener. Fra over, beskytt alle de menneskene som i disse siste dagene av din liv elsket deg intensivt og gjorde alt mulig for å hjelpe deg. Fly Angiolino, du la så mye sorg i våre hjertene. Hjerteredet takk til alle som var nær oss. 12. juli 2018 - I tjue år som frivillig har vi sett mange ting og hatt mange smeller i magen å prosessere, men historien om Angiolino er en som forlater et merke. Oppfordringen om hjelp kom via privat melding, med brytende bilder. Disse er historier som du må ta seg litt tid til å tenke på og forsøke å bruke fornuft, du må tenke og overveie hvordan du skal handle, alltid og kun for dyrets fordel. Det er ikke lett. I midten av så mye uinteresserthet, er det også så mye kjærlighet, og når sanne frivillige møtes, dannes en menneskelige kjede. Vi vil ikke si noe om hans fortid, dette er Angiolino i dag som du ser i bildene vi fikk. Akkurat på dette øyeblikket aktiverte vi oss for å kunne hjelpe ham. Han ankom vårt sted mandag kveld i koma, dekket av larver, feber på 40,5°, full av sår, dehydrert og svært sliten, det er grunner til at vi ikke kunne publisere tidligere. Tusener av lus ble fjernet fra ham, kanskje mer enn ett kilo, vi har aldri reddet et dyr i så dårlig tilstand. Vi burde være vant til det, men trots alt er vi chokkerte. Vi gjør alt vi kan for å redde ham, men det vil være vanskelig, hans tilstand er svært alvorlig. Vi vil gi ham kjærlighet og strøk, det han kanskje aldri har kjent. Vi har alltid trodd på en ukjent kraft over oss som beskytter oss, vi ønsker denne kraften skal gå helt til Angiolino. Vi vet ikke om det blir en ny smell i hjertet vårt, men vi vil prøve. Angiolino, vi vil se deg som du var før: den majestætiske giganten med gullfargede øyne!!!! Vi vil takke de flotte jentene som støttet oss i dette skrekkelige virket, vi vil ikke nevne navnene deres for å beskytte dem, flotte frivillige som stille hjelper de som trenger det. Takk til de som vil støtte oss med medisinsk kostnad og de som vil donere én gang brukte padder og desinfiserende midler, vi trenger dem mye. Angiolino MÅ leve.
Les original (it)
13-07-2018 - E’ difficile trovare le parole per esprimere il grande dolore che si prova quando una creatura muore e lo è ancora di più quando la vita si spezza per colpa della cattiveria umana. Ti abbiamo immaginato fiero e possente, ma accarezzandoti il nostro cuore si è stretto in una morsa di gelo nel vederti così, un’ombra che chiedeva aiuto. Ci credevamo, ci abbiamo sperato con tutte le nostre forze. Hai anche dato segni di miglioramenti e poi il tracollo. Era troppo tardi, se solo fossi arrivato prima. Dolce Angiolino sei morto per colpa della cattiveria umana, di chi un giorno forse ti avrà voluto bene. L'unica consolazione è che non sei morto solo legato a quella maledetta catena e divorato dalle larve. Non eravamo pronti, quanti sogni abbiamo fatto, quante chiacchierate pensando a come sarebbe potuto essere il tuo domani. Il tuo cuoricino non ha retto e tu grande e maestoso hai messo le ali. Ti abbiamo visto sereno, rilassato, non c’era più quella sofferenza che ti aveva annullato. Noi ora sappiamo che sei felice lassù tra gli angeli come te. Angiolino noi non ti dimenticheremo mai e ti garantiamo che avrai la giustizia che meriti. Da lassù proteggi tutte le persone che in questi ultimi giorni della tua vita ti hanno amato intensamente ed hanno fatto l'impossibile per aiutarti. Vola Angiolino, ci hai lasciato con tanta tristezza nel cuore. Grazie di cuore a tutte le persone che ci sono state vicine. 12-07-2018 - In vent’anni di volontariato ne abbiamo viste di cose e quanti pugni allo stomaco da metabolizzare, ma la storia di Angiolino è una di quelle che lascia il segno. La richiesta di aiuto è arrivata in posta privata, con immagini strazianti. Sono quelle storie per cui ci si deve fermare e cercare di usare la razionalità, devi ragionare e pensare a come muoverti, sempre e solo per il bene dell’animale. Non è semplice. Fra tanta indifferenza c'è però tanto amore e quando volontarie vere si incontrano si crea una catena umana. Non vi parleremo del suo passato, questo è Angiolino oggi così come lo vedete nelle foto che ci sono state inviate. In quel preciso momento ci siamo attivate per poterlo aiutare. E’ arrivato da noi lunedì sera in stato comatoso, ricoperto di vermi, febbre a 40.5°, pieno di piaghe, disidratato e scheletrico, ci sono motivi per cui non abbiamo potuto pubblicare prima. Gli sono stati tolti migliaia di bigattini, forse oltre il kilo, mai abbiamo soccorso una creatura ridotta in questo stato. Dovremmo essere abituati ma nonostante tutto siamo sconvolti. Stiamo facendo l'impossibile per poterlo salvare ma sarà difficile, le sue condizioni sono gravissime. Vogliamo regalargli amore e carezze, quelle che forse non ha mai conosciuto. Pensiamo da sempre che sopra di noi c'è una forza sconosciuta che ci protegge, vorremmo che quella forza andasse tutta ad Angiolino. Non sappiamo se per noi sarà l’ennesimo colpo al cuore ma vogliamo provarci. Angiolino vorremmo vederti come eri un tempo: il maestoso gigante dagli occhi di topazio!!!! Vogliamo ringraziare le meravigliose ragazze che in questa terribile impresa ci hanno sostenuto, non facciamo i nomi per tutelarle, meravigliose volontarie che in silenzio aiutano chi ha bisogno. Grazie a chi ci sosterrà nelle spese mediche e a chi donerà traversine monouso e disinfettanti, ne abbiamo tanta necessità. Angiolino DEVE vivere.
Gratis konto — 10 kontakter inkludert
Listet forrige måned
