Adopter Phoebe
Kryssbrett · Hann · Senior · 9 år
Jeg er Phoebe. Jeg er en livlig Labrador, noen ganger litt sta, men for det meste full av energi og kjærlighet å gi. Historien min har ikke vært enkel, men takket være en kjede av omsorgsfulle hjerter, klarte jeg å forlate kennelen og bli med i en fosterfamilie. Dessverre er lykken fremdeles ikke på min side... Fosterfamilien min har måttet bli innlagt på sykehus og kan ikke lenger ta vare på meg. 💔 Jeg har flyttet til en annen fosterfamilie, men etter noen uker kunne ikke den nye fosterfamilien min ta vare på meg lenger fordi situasjonen deres endret seg brått. 🧡 I dag leter jeg etter en familie igjen, et hjem som vil åpne sine armer og hjerte for meg, selv midlertidig. Jeg venter ivrig på noen som er villige til å elske meg for den jeg er, med mine styrker, mine svakheter, min fortid... og all kjærligheten jeg har å gi. 🐶 Jeg vil virkelig ikke tilbake til kennelen... Med min følgesvenn i ulykke, Bouchon, ble vi etterlatt. Vår menneske forlot oss... uten et ord, uten et blikk. I flere dager - hvor mange nøyaktig, kunne jeg ikke fortelle - ventet vi. Vi var alene i leiligheten, bak et skittent vindu, uten mat eller håp. Lukten, skittenheten, stillheten... og sulten. Bouchon ble svakere og svakere. Jeg holdt håpet. En dag, endelig, endret alt seg. En snill mann, Théo, kom. Takket være ham, mange fantastiske mennesker, foreninger, rådhuset, ble vi frigjort. Bouchon ble med i en fosterfamilie der han kunne hvile og gjenvinne styrken sin. Og jeg ble plassert i en kennel... Jeg forlot nylig for å endelig bli med en familie! Jeg var så glad! Men skjebnen er grusom... Tanten min må bli innlagt på sykehus og kan ikke lenger ta vare på meg. 💔 Så jeg er i en ny familie igjen, men skjebnen er grusom igjen og denne gangen en plutselig endring i livet til den nye fosterfamilien min tillater henne ikke å ta vare på meg... Så jeg leter igjen etter noen som endelig kan åpne sitt hjerte og dør for meg. Jeg er full av energi, og jeg trenger en familie som vil få meg til å bevege meg, leke med meg, tilby meg regelmessige turer. Jeg er en intelligent hund, som liker å lære, men jeg har også min lille karakter. Jeg kan noen ganger være litt sta, så jeg trenger tålmodige, milde, men faste mennesker, som vil veilede meg med vennlighet. På grunn av det jeg har opplevd, har jeg utviklet det som kalles ressurbeskyttelse: det betyr at jeg har en tendens til å ville beholde for meg selv det jeg anser som verdifullt (min bolle, mine leker...). Ingenting uoverkommelig, men av denne grunn er det å foretrekke at jeg er den eneste hunden i huset. Jeg trenger ro, stabilitet, en beroligende daglig rutine for å endelig føle meg helt trygg. Jeg er veldig nær mennesker: jeg elsker å bli tatt vare på, å bli lyttet til, å bli forstått. Med andre hunder, siden jeg beskytter det som er mitt, foretrekker vi å unngå kaninboende inne for nå. På den andre siden, ingen problem ute. Jeg er ikke veldig glad i katter. Barn? Hvorfor ikke, hvis de er milde og respekterer mitt rom. Fødselsdato: 01/01/2017 Rase: Labrador Identifisert (250 26 87 43 29 44 11), vaksinert, ikke sterilisert. Sted: 51. Nødnummer: 06.23.80.88.15
Les original (fr)
Je m’appelle Phoebe.Je suis une louloute pleine de vie, un brin têtue parfois, mais surtout débordante d’énergie et d’amour à donner. Mon histoire n’a pas été facile, mais grâce à une chaîne de cœurs solidaires, j’ai pu sortir de pension pour rejoindre une famille d’accueil.Malheureusement, la chance n’est toujours pas de mon côté… Ma famille d’accueil, doit être hospitalisée et ne peut plus me garder. 💔 Je suis donc parti dans une autre famille d’accueil mais de nouveau après quelques semaines ma nouvelle famille d’accueil ne peut plus me garder car sa situation change brusquement. 🧡 Aujourd’hui, je cherche à nouveau une famille, un foyer qui m’ouvrira les bras et le cœur, même temporairement. J’attends avec impatience quelqu’un prêt à m’aimer pour ce que je suis, avec mes forces, mes failles, mon passé… et tout l’amour que j’ai à offrir. 🐶 Je ne veux vraiment pas retourner en pension … Avec mon compagnon d’infortune, Bouchon, nous avons été laissés derrière. Notre humaine est partie… sans un mot, sans un regard.Pendant des jours – combien exactement, je ne saurais le dire – nous avons attendu.Nous étions seuls dans l’appartement, derrière une vitre sale, sans nourriture ni espoir.L’odeur, la saleté, le silence… et la faim. Bouchon, lui, s’affaiblissait de plus en plus. Moi, je gardais espoir.Un jour, enfin, tout a changé.Un monsieur gentil, Théo, est venu. Grâce à lui, à plein de gens formidables, aux associations, à la mairie, on nous a libérés.Bouchon a rejoint une famille d’accueil où il a pu se reposer et reprendre des forces.Et moi, j’ai été placée en pension… Je suis sortie très récemment pour enfin rejoindre une famille ! J’étais tellement contente !Mais le sort s’acharne une première fois… Ma tata doit être hospitalisée et ne peut plus me garder. 💔 Je pars donc dans une nouvelle famille mais le sort s’acharne encore et cette fois ci un brusque changement dans la vie de ma nouvelle famille d’accueil ne lui permet plus de me garder…. Je suis donc à nouveau à la recherche de quelqu’un qui pourra, enfin, m’ouvrir son cœur et sa porte. Je suis pleine d’énergie, et j’ai besoin d’une famille qui saura me faire bouger, jouer avec moi, me proposer des balades régulières.Je suis une chienne intelligente, qui aime apprendre, mais j’ai aussi mon petit caractère. Je peux parfois être un peu têtue, alors il me faudra des humains patients, doux mais fermes, qui me guideront avec bienveillance.À cause de ce que j’ai vécu, j’ai développé ce qu’on appelle de la protection de ressource : cela veut dire que j’ai tendance à vouloir garder pour moi ce que j’estime précieux (ma gamelle, mes jouets…). Rien d’insurmontable, mais pour cette raison, il est préférable que je sois la seule chienne de la maison. J’ai besoin de calme, de stabilité, d’un quotidien rassurant pour enfin me sentir pleinement en sécurité. Je suis très proche de l’humain : j’aime qu’on s’occupe de moi, qu’on m’écoute, qu’on me comprenne.Avec les autres chiens, comme je protège ce qui est à moi, on préfère éviter la cohabitation canine pour l’instant à l’intérieur. Par contre à l’extérieur pas de soucis. Je ne suis pas vraiment une fan des chats. Les enfants ? Pourquoi pas, s’ils sont doux et respectueux de mon espace. Date de naissance : 01/01/2017 Race : Labrador Identifiée (250 26 87 43 29 44 11), vaccinée, non stérilisée Localisation : 51 Numéro d’urgence : 06.23.80.88.15
Listet for 2 uker siden






