Adopter Mons
Croisé · Mâle
Mons. Un garçon chaud, amical et fidèle qui cherche un foyer sûr. A besoin de bonnes et sécurisées opportunités en extérieur. Bonjour, je m'appelle Mons. J'avais une maison. Mais quand mes humains ont déménagé, ils ont choisi de me laisser derrière eux. Dehors et complètement seul. Malgré cela, j'ai toujours resté dans ce qui était mon quartier. J'espérais que ma famille reviendrait un jour. Finalement, j'ai compris qu'ils ne reviendraient pas et j'ai cherché refuge dans un garage, mais quand le froid mordant de l'hiver s'est installé, je suis parvenu à entrer par un clapet pour chats d'une maison dans le coin. Là, j'étais allongé sur le canapé pour me réchauffer avant de sortir à nouveau. J'ai essayé d'être ami avec les personnes qui y vivaient avant, mais sans succès. J'ai compris que je n'étais pas vraiment voulu là-bas. Mais quand l'autre option est à -15°C, vous n'avez pas beaucoup de choix. Ce n'était pas facile pour ceux qui voulaient m'aider à se rapprocher. Peut-être parce que j'avais appris que les gens ne sont pas toujours à faire confiance. Pourtant, je ne les ai jamais abandonnés complètement. Je suis resté près, j'ai suivi de loin, et finalement j'ai pris attachement à ceux qui m'ont montré de la bienveillance. J'avais réussi, mais il était clair que je désirais plus que simplement survivre. Maintenant, je suis enfin arrivé dans ma famille d'accueil, et là, j'ai montré qui je suis vraiment.
Lire l'original (no)
Mons. En varm, vennlig og trofast gutt som ønsker seg et trygt hjem. Må ha gode og trygge utemuligheter. Hei, jeg heter Mons. En gang hadde jeg et hjem. Men da menneskene mine flyttet, valgte de å sette meg igjen. Ute og helt alene. Likevel holdt jeg meg alltid i det som var nabolaget mitt. Med håp om at familien min en gang skulle komme tilbake. Etter hvert forstod jeg at de ikke ville komme tilbake og søkte tilflukt i et garasjeanlegg, men når den bitende vinterkulden slo inn, fant jeg meg veien inn gjennom en katteluke i et hus i området. Der la jeg meg i sofaen for å få varmen før jeg gikk ut igjen. Jeg prøvde å bli venn med pusene som bodde der fra før, men uten hell. Jeg forstod nok at jeg ikke egentlig var ønsket der. Men når alternativet er -15°C, har man ikke mange valg. Det var ikke lett for de som ønsket å hjelpe meg å komme nær nok. Kanskje fordi jeg hadde lært at mennesker ikke alltid er til å stole på. Likevel ga jeg dem aldri helt opp. Jeg holdt meg i nærheten, fulgte med på avstand og våget etter hvert å knytte meg til de som viste meg godhet. Jeg hadde klart meg, men det var tydelig at jeg lengtet etter mer enn bare å overleve. Nå har jeg omsider landet i fosterhjemmet mitt, og der har jeg vist hvem jeg egentlig er.
Compte gratuit — 10 contacts inclus
Annoncé le mois dernier






