Adopter Hammer
Kryssbrett · Hann · Voksen · 7 år
En hannhund på omtrent 7 år, middels stor Hammer, er en av de hundene som blir værende i hjertet fra første blikk, ikke på grunn av styrken eller den imponerende størrelsen, men på grunn av historien hans. En tøff historie, men i dag forteller den om gjenfødelse. Da han ble reddet, var Hammer bare en skygge av seg selv: medtatt, underernært, dehydrert, utmagret, en kropp som vitnet om lidelse og forlatelse. Han var så skjør at det virket som om et pust kunne være nok til å få ham til å falle. Likevel fantes det fortsatt en gnist i øynene hans: lysten til å stole på, til å begynne på nytt. Dyrlegene undersøkte ham grundig, og, mot alle forventninger, var alle testene negative. Ingen sykdom, ingen alvorlig patologi: bare ekstrem underernæring og mye dehydrering. Hammer var ikke syk: han var forsømt. Fra den dagen begynte gjenfødelsen hans. En bedring som berører. I dag forandrer Hammer seg foran øynene våre. Hver dag tar han litt på seg, pelsen blir blank, blikket mer levende. Han har oppdaget at verden kan være god, at hender kan stryke og ikke bare skade. Og han har også oppdaget en stor lidenskap: baller. Han elsker dem, leker med entusiasme, som en valp som tar igjen tapt tid. Han er snill, kjærlig, takknemlig. En hund som, til tross for alt, ikke har mistet evnen til å elske.
Les original (it)
Maschio di circa 7 anni, tg media Hammer è uno di quei cani che ti restano nel cuore già dal primo sguardo, non per la sua forza o per la sua imponenza, ma per la sua storia. Una storia dura, che però oggi parla di rinascita. Quando è stato recuperato, Hammer era l’ombra di sé stesso: malconcio, denutrito, disidratato, emaciato, un corpo che raccontava sofferenza e abbandono. Era così fragile che sembrava bastasse un soffio per farlo cadere. Eppure, nei suoi occhi c’era ancora una scintilla: la voglia di fidarsi, di ricominciare. I veterinari lo hanno visitato a fondo e, contro ogni aspettativa, tutti i test sono risultati negativi. Nessuna malattia, nessuna patologia grave: solo un’estrema denutrizione e tanta, troppa disidratazione. Hammer non era malato: era stato trascurato. Da quel giorno è iniziata la sua rinascita. Un recupero che commuove Oggi Hammer sta cambiando a vista d’occhio. Ogni giorno mette su un po’ di peso, il pelo torna lucido, lo sguardo più vivo. Ha scoperto che il mondo può essere buono, che le mani possono accarezzare e non solo far male. E ha scoperto anche una grande passione: le palline. Le adora, ci gioca con entusiasmo, come un cucciolo che recupera il tempo perduto. È dolce, affettuoso, riconoscente. Un cane che, nonostante tutto, non ha perso la capacità di amare.
Listet forrige måned
