Adopter Nos adoptants toujours fidèles …ils témoignent de leur adoption
Kryssbrett · Ukjent · Voksen · 4 år
Våre alltid trodde oppfølgere... de deler sine adopteringshistorier Publisert 22. juni 2022 av Brigit Dette innlegget er for å takke alle som svarte på vår nyeårsønsker... og dele med dere bildene de sendte oss av kattene og kattunge som ble adoptert gjennom vår forening. Testemonien fra den som adopterte BELLA: I juli 2009 adopterte jeg en ni måneder gammel meget intelligent liten katt ved navn Bella, som hadde et veldig dårlig humør. Jeg tror det var det som umiddelbart tiltalte meg til henne. Hun hadde vært adoptert av et par en måned tidligere gjennom din forening. De hadde slengt henne i Place de la République i Paris, og hun fulgte folk til en kvinne som hadde returnert til din forening. Hun kunne ikke holde Bella fordi hun angrep hennes katter. Ja, kvinnen tolererte aldri sine kattevenner. Jeg hadde drømt om en voksen svart katt i flere år, og en venn hadde sett redningsannonsen dere publiserte for Bella. Den kvelden 14. oktober 2019 tok jeg min lille Bella med på hennes siste reise. Hun hadde utviklet en pulmonary edem forårsaket av hypertrofisk kardiomyopati som ikke hadde blitt oppdaget. Jeg hadde spurt dyrekjøkkenet å prøve alt mulig for å redde henne. Desverre var det ikke nok. Med henne har ti år av mitt liv gått. Da jeg adopterte henne, var jeg single, studentarbeider og bodde i Vanves i 17m². Deretter fikk jeg en bedre jobb, og vi flyttet, hun og jeg, til 40 m² i Poissy. Et større lekefelt, muligheten til å se nabolaget fra flere vinduer. Deretter kom en ny herre inn i hennes liv (og mit), en ny jobb igjen, og vi flyttet igjen til 120 m², to etasjer, og like mange ekstra vinduer. Ikke lenger å ha henne hjemme betyr ikke lenger å være forsiktig når man kommer inn døren og høre henne komme ned trappen med letthet av en elefant som meier. Ikke lenger å ha en morgenalarm som hopper på hjørnet av nesen din akkurat når alarmen ringer for å sikre at du får deg opp. Ikke lenger å kunne skoße henne når hun hadde okkupert den feilste stol, den av min kjæreste. Ikke lenger å høre henne skrabe i sovemøkkene nettopp da du børster tenner. Ikke lenger å oppleve hennes store øyeblikk med kjærlighet og omsorg når hun ville falle over oss og spørre etter klem. Ikke lenger å følge hennes bane fra hjørner til søvn: sovekjøkkenstolen, sengen i soveværelset, sengen i gjesteværelset, kattetrekket, sovekroken i stuen... Ikke lenger å være forsiktig med nåler eller silke når jeg sydde og hun nødvendigvis måtte hjelpe meg. Tomheten er stor i dag, men jeg håper jeg kunne gi min lille jente et lykkelig liv, selv om det ikke lengre er. Takk for at denne historien mellom henne og meg ble mulig. Det sies at du aldri glemmer din første katt. Det er en sikkerhet. Bella, da hun forsvant, tok en liten del av meg som aldri kommer tilbake. Hilsener, Emilie Gå opp Familien til CACHOU forteller oss: Fru Cachou, nå 9 år gammel, er fortsatt like søt! 2019 var hendes oppdagelse av ute... så fryktet, men under GPS-overvåking 😅 Sees snart, Alexandra Gå opp Nye nyheter om June og hennes adoptive familie også: Ønsker dere også et godt år. Her er June, vår lille panter som dere presenterte oss for fem år siden i juni. Hun blir virkelig klemmefull. Mange takk, vi er fullstendig glade med vår June. Esther En hilsen fra Bonnie & Clyde ;o) Takk for dine ønsker. God nyttår til dere også med mange adopsjoner. Som dere ser på bildet, er Bonnie og Clyde fortsatt like uheldige!!! Hilsener, Annick Gå opp Et kort melding fra den som adopterte LÉNA: Hei Laurence, Véronique og Brigit (frivillig for EDC Drancy) Det er ikke for sent å ønske dere en vakker og god 2020! Alle mine ønsker til dere og jeres nære, og spesielt for alle våre små kattene: la avsked og misbruk stoppe å øke. Léna (tidligere Nikita) lever fredelige dager og hennes glede svekkes ikke... Jeg vet noen som vil bli straffet under neste besøk hos dyrekjøkkenet! Men hvordan kan dere motstå hennes grønne øyne? Et stort takk til dere alle for å fortsette deres handlinger og energien dere uttører uten å slappe av. Kattelig, Nicole Se testemonien fra Lénas adopsjon Gå opp Del: Klikk for å skrive ut (åpner i et nytt vindu) Skriv ut Klikk for å sende lenke per e-post til en venn (åpner i et nytt vindu) E-post Jeg liker det: Jeg liker lasting... lignende artikler
Les original (fr)
Nos adoptants toujours fidèles …ils témoignent de leur adoption Publié le 22 juin 202222 juin 2022 par Brigit Ce billet pour remercier tous ceux qui ont répondu à nos vœux de Bonne Année … et partager avec vous les photos qu’ils nous ont envoyées des chats et chatons adoptés avec notre association. Le témoignage de l’adoptante de BELLA : En juillet 2009, j’ai adopté sur un « sauvetage » une minette extrêmement intelligente de neuf mois dénommée Bella et qui avait un sacré mauvais caractère. Je crois que c’est ce qui m’a séduit immédiatement chez elle. Elle avait été adoptée au sein de votre association par un couple un mois plus tôt. Ils l’avaient abandonnée place de la République à Paris et elle avait suivi des gens jusque chez une dame qui était remontée à votre association. Elle ne pouvait pas garder Bella parce que celle-ci attaquait ses chats. Et oui, la demoiselle n’a jamais supporté ses congénères. Je rêvais d’un chat noir adulte depuis des années et une amie avait vu l’annonce de sauvetage que vous aviez publié pour Bella. Le soir du 14 octobre 2019, j’ai accompagné ma petite Bella pour son dernier voyage. Elle avait fait le matin même un œdème pulmonaire lié à une cardiomyopathie hypertrophique qui n’avait pas été détectée. J’avais demandé à la vétérinaire de tenter tout ce qui pouvait être fait pour la sauver. Cela n’a malheureusement pas suffi. Avec elle, ce sont dix ans de ma vie qui ont passé. Quand je l’ai adoptée, j’étais célibataire, étudiante-salariée et je vivais à Vanves dans 17m². Puis j’ai eu un meilleur job et nous avons déménagé elle et moi dans 40 m² à Poissy. Un plus grand terrain de jeu, la possibilité de scruter le voisinage à plusieurs fenêtres. Puis un nouveau maître est rentré dans sa vie (et la mienne), un nouveau boulot encore une fois et nous avons de nouveau déménagé pour 120m², deux étages et autant de fenêtres supplémentaires. Ne plus l’avoir à la maison, c’est ne plus devoir faire attention à la porte quand on rentre et l’entendre descendre l’escalier avec sa délicatesse d’éléphant en miaulant. Ne plus avoir de réveil matin qui vous saute sur le coin du nez dès que le réveil sonne pour être sûre qu’on sorte du lit. Ne plus pouvoir la taquiner quand elle squattait pertinemment le mauvais fauteuil, celui de mon chéri. Ne plus l’entendre gratter sa litière pile quand on se brossait les dents. Ne plus avoir ses grands moments d’amour et de tendresse quand elle se laissait tomber sur nous en demandant des caresses. Ne plus pouvoir suivre son trajet de coins à dodo : fauteuil du salon, lit de la chambre à couché, lit de la chambre d’ami, arbre à chat, canapé du salon… Ne plus avoir à faire attention avec les aiguilles ou les soies quand je faisais de la couture et qu’elle devait nécessairement m’aider. Le vide est aujourd’hui terrible, mais j’espère avoir pu offrir à ma petite puce une vie heureuse sinon plus longue. Je vous remercie d’avoir rendu cette histoire entre elle et moi possible. Il paraît qu’on n’oublie jamais son premier chat. C’est une absolue certitude. Bella, en partant, a emporté une petite part de moi qui ne reviendra pas. Bien à vous, Emilie Aller en haut La famille de CACHOU nous raconte : La miss Cachou, 9 ans au compteur désormais, est toujours aussi mignonne ! 2019 a été pour elle la découverte de l’extérieur… si redouté, mais sous surveillance GPS 😅 A bientôt, Alexandra Aller en haut Des nouvelles de June et sa famille d’adoption également : Excellente année à vous également. Voici June, notre petite panthère que vous nous avez présentée il y aura 5 ans en juin prochain. Elle devient vraiment câline. Merci beaucoup nous sommes pleinement heureux avec notre June. Esther Un coucou de Bonnie & Clyde ;o) Merci pour vos vœux. Bonne année à vous aussi avec beaucoup d’adoptions. Comme vous pouvez le voir sur la photo Bonnie et Clyde sont toujours aussi malheureux !!! Cordialement. Annick Aller en haut Un petit mot de l’adoptante de LÉNA : Bonjour Laurence, Véronique et Brigit (bénévoles pour l’EDC Drancy) Il n’est pas trop tard pour venir vous souhaiter une belle et bonne année 2020 ! Tous mes vœux pour vous et vos proches, et en particulier pour tous nos petits amis félins : que les abandons et les maltraitances arrêtent de progresser. Léna (ex Nikita) coule des jours paisibles et sa gourmandise ne faiblit pas … J’en connais une qui va se faire sermonner lors de la prochaine visite chez le véto ! Mais comment résister à ses yeux verts ? Un grand merci à toutes pour la poursuite de vos actions et l’énergie que vous déployez sans relâche. Chatleureusement, Nicole Voir le témoignage de l’adoption de Léna Aller en haut Partager : Imprimer(ouvre dans une nouvelle fenêtre) Imprimer Envoyer un lien par e-mail à un ami(ouvre dans une nouvelle fenêtre) E-mail J’aime ça :J’aime Chargement… Articles similaires
Listet for 3 måneder siden






