Adopter SOLEYA –
Kryssbrett · Hunn
Hei, jeg er Soleya, en 7-åring Malinois. Mitt liv før foreningen er et mysterium: jeg ble funnet i løpet, identifisert men aldri hentet. Den delvis skåret hodet antydde tidligere undersøkelser ... men ingen kom noen gang for å hente meg. Det antas at jeg hadde et slag, og dyreklinikere har bekreftet det min kropp allerede forteller: en litt usikker gang, tap av balanse, jeg faller, jeg glir, jeg må ofte prøve å fange meg selv kloddert ... Men jeg klarer meg og tilpasser meg, selv om føttene ikke alltid følger viljen min. I dag bor jeg i en fosterhjem, omgitt av venlige mennesker og andre hunder som jeg høflig ignorerer. Jeg elsker å snuse og legge meg i hagen, gå på de små stien, bøpe alvorlig mot en flue ... og deretter gå tilbake og sette meg i en stor kurv nær varmen. Jeg kommer og går mellom inn og ut etter hva jeg vil. Landskapet er virkelig mitt element. Jeg er svært nær menneskene mine. Jeg elsker å være sammen med dem, la hodet mitt mot deres ben, følge deres bevegelser rundt i huset. Jeg er ren, rolig og ikke ødelagende (vel... jeg må innrømme, jeg har en svakhet for puder når de fremlater meg). Jeg er også svært gjerrig, så ikke la dine tallerkner ligge rundt, jeg kan muligens hjelpe meg selv ... eller ikke. De som kjenner meg sier at jeg er fremstillingen av godhet. Jeg har aldri hatt en urimelig gest, aldri noen hint om vold. Jeg vil bare være til stede, kjærlighet og omsorg for å hjelpe meg når bevegelsene mine feiler. Alle ser meg i samme ideelle familie: et stille hjem på bakkenivå på landet, med mild og tilstedeværende mennesker som vil ville elke meg uten å skynde meg, uten å forvente noe fra meg som kroppen min ikke lenger kan gi ... men som mottar like mye kjærlighet som jeg har å gi. De sier at noen hunder lar mer enn fotavtrykk i et hjem ... de forandrer det bare ved å være der. Så fyll ut en søknad for meg raskt. Bilder.
Les original (fr)
Je m’appelle Soleya, je suis une Malinoise. On m’a donné 7 ans mais mon histoire avant ma prise en charge reste floue. Les vétérinaires pensent que j’ai probablement fait un AVC, mon corps garde les traces de quelque chose qui m’a dépassée : une démarche parfois hésitante, des pertes d’équilibre, des mouvements moins fluides. Il m’arrive de glisser, de tomber devant certaines choses comme la voiture, où j’ai besoin qu’on m’aide à monter. Mais je compense et je m’adapte, et je continue à profiter de la vie avec envie. Je suis une chienne très proche de l’humain. En balade, je viens régulièrement chercher votre regard, pour vérifier que vous êtes toujours là. À la maison, je viens réclamer des caresses avec beaucoup de douceur. Et si vous faites un câlin à un autre chien ou même un bisou à votre enfant, il y a de grandes chances que je vienne m’interposer discrètement pour récupérer ma part d’attention. Je suis une chienne stable, douce et calme. J’aime les choses simples ; me promener, sentir les odeurs dans le jardin, m’allonger au soleil, ou me reposer. Je vais et je viens entre l’intérieur et le jardin à mon rythme. Je prends le temps d’observer, de renifler, parfois même d’aboyer très sérieusement sur une mouche. En balade, je suis agréable. Je marche bien en laisse, j’ai un excellent rappel et je reste très attentive à mes humains . Malgré mes difficultés motrices, je suis capable de belles promenades : récemment j’ai parcouru 6 kilomètres sans problème. Je suis une chienne intelligente. J’aime les jeux de réflexion, les activités calmes où il faut chercher, utiliser mon flair. Les stimulations douces me plaisent beaucoup. Et si en plus il y a du fromage … alors là, je suis la plus motivée du monde. Avec les autres chiens, je suis sociable et je communique bien. Je suis globalement très facile à vivre. Mon seul besoin, finalement, c’est d’avoir un environnement adapté, un foyer calme, idéalement de plain-pied, avec un jardin pour mon confort. Mon corps est maladroit, et me demande plus d’efforts qu’à d’autres chiens. Mais je compense par cette manière particulière de venir se coller contre vous comme si c’était l’endroit le plus sûr au monde. On dit que certains chiens laissent plus qu’une trace de pattes dans une maison… Ils la transforment, juste par leur façon d’être là. Alors remplis vite un formulaire pour moi :
Listet for 2 måneder siden






