Adopter Témoignage d’adoption du chaton SHIRIN
Kryssbrett · Ukjent · Voksen · 7 år
Testimonie om opphøring av katten SHIRIN Publisert 23. desember 2019 21. desember 2021 av Brigit Ex Sweetie omdøpt til Shirin denne unge damen har funnet en super opphørende familie full av katter og kjærlighet å dele... Testimonien om opphøringen av katten SHIRIN: Opphørt på 3 måneder i tidlig 2016 sammen med katten i huset "Loulou Cracra", Shirin ble reddet sammen med moren og brødrene og søstrene etter en vilddratt. Presentasjon av Shirin til den nye opphørende familien: Hei, heisann! Jeg er Sweetie, vel... nå heter jeg Shîrîn. Det er det samme bare på et annet språk: det betyr "sjokolade og søtter". Det passer perfekt, jeg elsker bakerier! Jeg ble opphørt på 3 måneder for over ett år siden men... Nå jeg kjenner min nye familie godt, kan jeg fortelle deg noe om mitt nye liv. Alt startet i Corinnes (hennes fostermor, ja, jeg er nysgjerrig...) e-postboks. Det var folk som skrev for å si at de ønsket å opphøre en kattunge og at de fant meg svært søt. Vel, de hadde rett. Men Corinne og de andre engelske beskytterne i foreningen leses tivis av e-poster hver dag fra folk som sa at vi katter og kattunger er svært søte. Vel, disse menneskene hadde gjort et anstrengelse, de hadde skrevet en virkelig motivert e-post. Så Corinne ringte dem: hun stilte dem mange spørsmål. På den andre siden av telefonen, Vic (min nye frue) forklarte at hun hadde en stor katt alene og ikke ønsket ham å bli trist. Hun beskrev karakteren til den store katten og Corinne syntes det kunne passe med meg. Så hun foreslo Vic og Spiderman å gå videre med introduksjonen. Jeg kom en kveld for å besøke hva som kunne være mitt nye hjem. Vel, da Corinne åpnet min taske, ville jeg ikke egentlig flytte, jeg hadde vært varm og sovende fredfullt. Til slutt trakk store ukjente hender meg ut: det var Spiderman. Deretter kom Loulou Cracra (en stor grå katt) for å se meg, jeg gnydde litt, bare for show: jeg var en liten fisk, du vet... Jeg måtte sikre meg at jeg ble respektert! Ellers var den store katten veldig fin, han la selv til meg å spise hans kroker. Jeg tror Corinne var imponert. Likevel, Vic og Spiderman? Tsss ... du snakker, jeg vant dem likevel. Gå opp Ankomsten til Shirin i sitt nye hjem: Ti dager senere, jeg kom for godt! Det tok meg en time å slappe av... Og så begynte jeg å gnir, spille, plage min nye venn litt. På kvelden tok jeg besittelse av sengen min, jeg gav masse klem. Vic og Spiderman sa at de aldri hadde sett en kattunge så god oppførsel: jo selvfølgelig, jeg ble oppført av to fantastiske mødre: Mor Katt (Saphir - opphørt sammen med en av sine unger - testimonie å lese her) og Corinne (en av våre lojale frivillige). Uansett, jeg fullt og helt tro på mine gaver, de hadde forpliktet seg til å følge opp utviklingen av forholdet mellom Loulou Cracra og meg: hvis det hadde vært det minste problemet, hadde Corinne vært der for å hente meg raskt... Men faktisk, Corinne hadde rett, det er bra!! Med Loulou Cracra, det er perfekt: vi har aldri kjetret og nå spiller han med meg som en gal. Jeg gjør litt magi når jeg vil sove nært ham og boom, det er klart. Mine mennesker? Vel, de er enkle, de elsker oss - og vi tar full fordel av det (sarkastisk mørk... ahahahh). Siden Vic, hun har ikke stoppet med å promotere foreningen. (Takk!!) Selv min nye veterinær lovpriste seriositeten til jentene i foreningen, både når det gjelder oppmerksomheten gitt til plasseringsforhold og når det gjelder helsen: vi kattungene og kattene fra Drancy School er vaccinerte, men også testet for alle de dårlige sykdommene som kan påvirke oss. Ingen overraskelser! Et og en halv år etter min opphøring har jeg ikke endret mye. Jeg er en svært taletrang stor jente, jeg har mye energi, jeg elsker å spille, lage små vildskap og store tanter som får alle rundt meg å smile. Jeg er en komediant, men jeg er også svært kjærlig - råd til alle mine kattvenner: det er en forsiktig balanse for å få det du ønsker fra mennesker! Det er det, det er det... Før jeg går tilbake til min favoritt lille vildskap, vil jeg si tusen ganger takk til Corinne: for hendes velkomst, for kysset, for å ta seg av meg, og for fortsatt å spørre om meg, selv med avstanden. Mia! Shîrîn/Sweetie Gå opp Del: Klikk for å skrive ut (åpner i en ny vindu)
Les original (fr)
Témoignage d’adoption du chaton SHIRIN Publié le 23 décembre 201921 décembre 2021 par Brigit Ex Sweetie rebaptisée Shirin cette jeune demoiselle a trouvé une super famille d’adoption pleine de chats et d’amour à partager… Le témoignage de l’adoption du chaton SHIRIN : Adoptée à 3 mois début 2016 avec le chat de la maison « Loulou Cracra », Shirin a été sauvée avec sa mère et ses frères et sœurs après un abandon sauvage. La présentation de Shirin à sa nouvelle famille d’adoption : Bonjour, bonjour ! Moi c’est Sweetie, enfin… maintenant je m’appelle Shîrîn. C’est la même chose mais dans une autre langue : ça veut dire « douceurs et sucreries ». Ça tombe bien, moi, les pâtisseries… j’adore ça ! J’ai été adoptée à 3 mois il y a déjà plus d’un an mais… Maintenant que je connais bien ma nouvelle famille, je peux vous raconter ma nouvelle vie. Tout a commencé dans la boîte mail de Corinne (Sa Famille d’Accueil, Eh oui, je suis une curieuse…). Il y a des gens qui lui ont écrit pour dire qu’ils voulaient adopter un chaton et qu’ils me trouvaient super mimi. Là, en ce qui me concerne, ils marquaient un point. Mais Corinne et les autres anges gardiens de l’Association, ils en lisent des dizaines par jour, des mails où les gens disent que nous, les chats et les chatons, on est super mignons. Bon, ces gens-là, avaient fait un effort, ils avaient fait un vrai mail de motivation. Alors Corinne, elle a appelé les gens : elle leur a posé pleeeeiiin de questions. A l’autre bout du fil, Vic (c’est ma nouvelle maîtresse) a expliqué qu’elle avait un grand chat unique et qu’elle ne voulait pas qu’il devienne triste. Elle a décrit le caractère du grand chat et Corinne a eu l’air de penser que ça pourrait coller avec moi. Du coup, elle a proposé à Vic et Spiderman de procéder aux présentations. J’suis arrivée un soir pour visiter ce qui pourrait être ma nouvelle maison. Bon, quand Corinne a ouvert mon sac, j’avais pas trop envie de bouger, j’étais bien au chaud, je dormais tranquille. Finalement de grandes mains inconnues m’ont extirpée : c’était Spiderman. Après, Loulou Cracra (c’est un grand chat gris), est venu me voir, je l’ai un peu grogné, pour la forme : j’étais une crevette quoi… fallait bien que je me fasse respecter ! Sinon, il était plutôt sympa le grand chat, il m’a même laissée manger ses croquettes. Je crois que Corinne était emballée. Tout comme Vic et Spiderman ? Tsss…. tu parles, je les ai conquis tout de suite Aller en haut L’arrivée de Shirin dans son nouveau foyer : Dix jours plus tard, j’ai débarqué pour de bon ! Il m’a fallu une heure pour me détendre… Et puis j’ai commencé à ronronner, à jouer, à embêter mon nouveau copain gentiment. Le soir, j’ai pris possession de mon lit, j’ai fait des câlins à gogo. Vic et Spiderman ont dit qu’ils n’avaient jamais vu chaton aussi bien dans ses pattes : ben oui, normal, j’ai été élevée par deux mamans formidables : Maman Chat (Saphir – adoptée avec un de ses petits – témoignage à lire ici) et Corinne (une de nos fidèles bénévoles). De toute façon, je faisais entièrement confiance à mes bienfaitrices, elles s’étaient engagées à se tenir au courant de l’évolution des relations entre Loulou Cracra et moi : s’il y avait eu le moindre accroc, Corinne, revenait me chercher fissa… Mais en fait, Corinne avait raison, c’est super !! Avec Loulou Cracra, c’est nickel : on ne s’est jamais battus et maintenant il joue avec moi comme un petit fou. Je lui fais un peu de charme quand je veux dormir près de lui et hop, c’est gagné. Mes humains ? Bah eux, c’est simple, ils sont amoureux de nous – et on en profite bien (miaulement sardonique… ahahahh). Depuis Vic, elle n’arrête pas de faire de la pub pour l’Association. (Merci !!) Même ma nouvelle vétérinaire a salué le sérieux des filles de l’association, tant au niveau de l’attention portée aux conditions du placement qu’au niveau sanitaire : nous, les chats et chatons de l’Ecole de Drancy, nous sommes vaccinés mais aussi testés pour toutes les moches maladies qui peuvent nous atteindre. Pas de mauvaise surprise ! Un an et demi après mon adoption, je n’ai guère changé. Je suis une grande, grande bavarde, j’ai une pêche d’enfer, j’adoooore jouer, faire des petites bêtises et des gros caprices, qui font rire tout le monde autour de moi. Je suis un clown, mais je suis aussi très câline – conseil à tous mes potes félins : c’est un savant dosage pour faire ce que l’on veut des humains ! Voilà, voilà… Avant de retourner à mes petites bêtises favorites, je voudrais encore dire mille fois merci à Corinne : pour son accueil, pour ses bisous, pour avoir pris soin de moi, et pour prendre encore de mes nouvelles, malgré la distance. Mia !Shîrîn/Sweetie Aller en hautPartager : Imprimer(ouvre dans une nouvelle fenêtre) Imprimer Envoyer un lien par e-mail à un ami(ouvre dans une nouvelle fenêtre) E-mail J’aime ça :J’aime Chargement… Articles similaires
Listet for 3 måneder siden






