Adopter Témoignage de l’adoption du chaton Loustik en 2017
Kryssbrett · Ukjent · Voksen · 9 år
Testimonie om opphåndelsen av katten Loustik i 2017 Publisert 26. mars 2022 av Brigit Hjertelig tabbykatt som ble opphåndet i et fantastisk familie, på 3 måneder med allerede en katt på 1 år. Som fant en flott spillkamerat! Loustik, tabbykatten og Myto, rødhåret ... Testimonie fra Loustik om hans ankomst til sin nye familie: Miaowww til alle... Først og fremst, jeg introduserer meg, mitt navn er Loustik, og det passer perfekt 😉 Jeg ble opphåndet som katt på tre måneder. Forældrene mine hadde allerede en katt, Myto, som var nesten ett år gammel da jeg kom hjem til dem. Men min kattebror hadde vært kjedelig og mor fikk overbevist far til å ta en annen katt for å holde ham selskap. Når mor har en idé i hodet, stopper ingenting henne! Så under juleferien så hun meg på nettsiden til Drancy Kattekollegiet ... og oh, hun elsket bildet mitt og historien min som rørte henne mye. Så sammen med far bestemte de seg for å ringe Laurence, møte meg og opphånde meg. Den første besøket var rett, mor «kjøpte» igjen foran min lille ansikt, selv om hun så meg meget lite fordi jeg er skremt av mennesker. Her er vi 14. januar 2017, jeg kommer inn i min nye familie ... jeg er i boksen min, jeg stiker hodet ut og hvem ser jeg???? Min nye spillkamerat (mor foretrekker å si at det er min bror). Ingen tid å spilde, selv om jeg er bittesku, kommer jeg ut av boksen og løper vekk fra voksenene, men tett ved Myto rødhåret ... Han returnerte gjestfriheten fordi vi hadde kjent oss uten å stoppe helt til midnatt ... og allerede dagen etter sov vi begge i samme boks, mye til glade forældre! Integrasjon var litt kjølig ... Vellykket opphåndelse .... JA !!!! Så her er det, jeg er veldig nær Myto men når det gjelder forældrene mine var det vanskeligere. Men de gav meg tid ... og takket være min bror som sover på deres seng, og at jeg er overalt, vel, jeg har også integrert senga og akseptert klappene. Det var en stor seier for forældrene mine som så at jeg dessuten snur som en økter ... Far sier alltid til mor at de trengte en fjernkontroll for å senke volumet; o) Her er det, etter noen uker setter jeg meg også på fars lår på kvelden for min lengre klem. Jeg har godt tatt alle hjørner av huset, jeg har gjort alle mulige og umulige ondligheter. Forældrene mine forteller meg at jeg gjør det hver dag og at jeg aldri mangler fantasien. Dessuten ser bror min meg fra avstand og ofte gjør det ham stum! Ah ah ... Jeg er den yngste men mest dristige. Ja, jeg spiller med alt, jeg klatrer overalt, jeg lar alt falla, jeg tyver mat når mor har ryggen vendt. Hummmm, hvordan skal jeg si ... jeg tror jeg er veldig gol! Eller kanskje jeg hadde mangel på mat som baby og nå vil jeg spise, spise. Så når en liten bit pâté «faller» i våre tallerkener, hva glade!!!!!! Snurringsmaskinen starter igjen. Uansett, snurringsmaskinen min går aldri i stykker. Jeg var bare fem måneder gamle (ved tidspunktet for testimonien ... nå 3 år) og jeg har fortsatt masse, masse ondligheter å gjøre! Mor undrer seg hva jeg vil oppfinne i morgen ... Men jeg har glede som en liten galning, jeg tror jeg er heldig faktisk! Så en stor MIAOU til foreningen, til min gjestefamilie og til mine forældre som skal ta seg av Myto og meg. Loustik, Carine og hele familien Spesiell dedikasjon til denne familien som har vært lojale mot oss, på mange måter, siden første dag. Og som gjorde en av våre beskyttede glade. De er reelle dyreløfter og de representerer godt hva vi søker for våre katter og kattunger. Tusen takk til dere!! Gå opp Del: Klikk for å skrive ut (åpner i nytt vindu) Skriv ut Klikk for å sende en lenke per e-post til en venn (åpner i nytt vindu) E-post Jeg liker det: Jeg liker lasting ... lignende artikler
Les original (fr)
Témoignage de l’adoption du chaton Loustik en 2017 Publié le 26 mars 202226 mars 2022 par Brigit Adorable chaton tigré adopté dans une formidable famille, à 3 Mois avec déjà un chat d’1 an. Qui a trouvé un super copain de jeu ! Loustik le chaton Tigré et Myto le rouquin …. Témoignage de Loustik sur son arrivée dans sa nouvelle famille : Miaowww à tous… tout d’abord je me présente, je m’appelle Loustik, et cela me va bien 😉 J’ai été adopté chaton à l’âge de trois mois. Mes parents avaient déjà un chat, Myto, qui avait presque 1 an quand je suis arrivé chez eux. Mais mon frère félin s’ennuyait et Maman a réussi à persuader Papa d’adopter un autre chat pour lui tenir compagnie. Maman, quand elle a une idée derrière la tête, rien ne l’arrête ! Alors, pendant les fêtes de fin d’année, elle m’a repéré sur le site de l’école du chat de Drancy…. et oh la la… elle est tombée en amour devant ma photo et mon histoire qui l’ont beaucoup touchée. Alors avec Papa ils ont décidé d’appeler Laurence, de me rencontrer et de m’adopter. La première visite a été la bonne, Maman a « re-craqué » devant ma petite bouille, même si elle ne m’a que très peu vu car je suis de nature craintive avec les humains. Nous voilà le 14 janvier 2017, j’arrive dans ma nouvelle famille…. Je suis dans ma caisse, je sors le bout de mon nez et qui vois-je ???? Mon nouveau compagnon de jeu (Maman préfère dire que c’est mon frère). Ni une ni deux, même craintif, je sors de ma caisse et vais gambader loin des adultes mais près de Myto le rouquin… Il me l’a bien rendu car jusque plus de minuit nous avons fait connaissance sans répit… et dès le lendemain nous faisions dodo tous les deux dans la même caisse, pour le plus grand bonheur de nos parents !Aller en haut Intégration plutôt cool… Adoption réussie …. YES !!!!!! Alors voilà, je suis très proche de Myto mais en ce qui concerne mes parents c’était plus difficile. Mais ils me laissent le temps… et grâce à mon frère qui dort sur leur lit, et que je suis partout, et bah ma foi, j’ai moi aussi intégré le lit et accepté les caresses. Ce fut une grande victoire pour mes parents qui voyaient qu’en plus je ronronnais comme une chaudière… Papa dit toujours à Maman qu’il faudrait une télécommande pour baisser le son ;o) Voilà, au bout de quelques semaines je vais même sur les genoux de Papa le soir pour faire mon long câlin. J’ai bien apprivoisé tous les recoins de la maison, j’ai fait toutes les bêtises possibles et inimaginables.. mes parents me disent que j’en fais tous les jours et que je ne manque pas d’imagination. D’ailleurs mon frère me regarde faire de loin et ça lui en bouche souvent un coin ! Ah ah… je suis le plus jeune mais le plus intrépide. Eh oui, je joue avec tout, je grimpe partout, je fais tout tomber, je vole même la nourriture quand Maman a le dos tourné. Hummmm, comment dire… je crois que je suis très gourmand ! Ou bien ai-je manqué de nourriture étant bébé et maintenant je veux manger, manger. Alors quand un petit bout de paleron « tombe » dans nos gamelles, quel bonheur !!!!!!!! La machine à ronrons se remet en marche. De toute façon, ma machine à ronrons ne tombe jamais en panne. Je n’ai que cinq mois (à l’époque du témoignage …. 3 ans maintenant) et j’ai encore plein, plein de bêtises à faire ! Maman se demande ce que je vais inventer demain.. Mais moi je m’amuse comme un petit fou, je crois que je suis heureux en fait ! Alors un grand MIAOU à l’association, à ma famille d’accueil et à mes parents qui vont s’occuper de Myto et moi. Loustik, Carine et toute la famille Spéciale dédicace à cette famille qui nous reste fidèle, de multiples façons, depuis le 1er jour. Et qui a su rendre heureux un de nos protégés. Ce sont de vrais amoureux des animaux et ils représentent bien ce que nous recherchons pour nos chats et chatons. Merci encore à eux !! Aller en hautPartager : Imprimer(ouvre dans une nouvelle fenêtre) Imprimer Envoyer un lien par e-mail à un ami(ouvre dans une nouvelle fenêtre) E-mail J’aime ça :J’aime Chargement… Articles similaires
Listet for 3 måneder siden






