Adopter Ramses
Croisé · Mâle · 3 ans
Ramses est un chat curieux, affectueux et sociable. Ramses a besoin d'un foyer sûr et calme avec quelqu'un qui est expérimenté avec les chats, idéalement sans enfants ou autres animaux. Il prend du temps pour se sentir en sécurité, mais s'habitue progressivement. Ramses a besoin d'accès à de bonnes et sûres possibilités en extérieur. Je suis assez affectueux, curieux et sociable, mais j'ai besoin de me sentir correctement en sécurité avec vous avant de montrer mon meilleur côté. Lorsque je veux de l'affection, je n'attaque pas directement, mais plutôt je m'approche prudemment. Mais lorsque l'affection commence, je reviens vers vous et frotte ma tête contre votre main pour plus. La caresse sur la tête et le gratage derrière les oreilles est idéal, mais j'aime aussi beaucoup que vous me caressiez continuellement de la tête jusqu'à la queue. Vous pouvez également me gratter un peu sous le menton, mais pas trop souvent. Je n'aime pas les caresses sur le ventre, et si je sens votre main près de mon ventre, je peux essayer de vous mordre. Récemment, j'ai réalisé qu'il est possible de monter sur vos genoux pour de l'affection, mais j'aimerais mieux être à côté de vous quand c'est le moment de l'affection. Lorsque je suis correctement affectueux, je tends aussi à ronronner. Je peux être soulevé facilement, mais je n'aime pas être porté pendant de longues périodes. Votre lit est confortable, mais je préfère dormir dedans lorsque vous n'êtes pas là avec moi. En dehors du lit, le canapé est le meilleur endroit pour dormir, mais si vous me donnez un tapis doux sous votre lit ou un lieu similaire lorsque je viens habiter chez vous, je le apprécierais beaucoup. Je ne suis pas très joueur, certains jouets sont même un peu étranges, surtout les bâtons de pêche. Mais mon queue peut soudainement devenir très excitante, et alors je commence à jouer avec elle. Lorsque nous jouons, je peux mordiller un peu, mais cela varie de mordillements forts à des mordillements doux. Je ne gratte jamais. Ce que j'aime vraiment passer mon temps, c'est regarder par la fenêtre. J'espère pouvoir sortir bientôt. Bien que je sois curieux et sociable, il faut un certain temps avant que je m'habitue aux nouvelles choses, et je sursaute facilement, même par les plus petites choses. Le nettoyeur d'aspirateur, bien sûr, me fait très peur, donc si vous fermez la porte de la pièce où je suis, je suis au moins tranquille. Je peux sursauter pour les plus petites choses, même si vous marchez un peu vite ou que vous vous lève du canapé. Lorsque vous avez des visiteurs, je me cache et ai peur, car je ne me sens pas encore en sécurité avec eux. Lorsque je suis vraiment effrayé, je commence à uriner directement par terre, et je peux aussi déféquer par terre, mais généralement je suis très bon pour utiliser la litière. Il est très important que les choses se passent à mon rythme et que je ne sois pas pressé pendant la phase de sécurité et d'adaptation. C'est un avantage si je n'ai pas à gérer trop de gens en même temps, mais je n'aime pas non plus être seul à la maison pendant trop longtemps pendant la journée. Si c'est trop silencieux, je commence à miauler, donc la famille d'accueil met souvent la radio pour moi sur une chaîne plutôt calme. En fait, la meilleure chose est s'il y a toujours un peu de bruit autour de moi, par exemple la télévision, de la musique ou vous parlant à moi, car ainsi je sursaute moins.
Lire l'original (no)
Ramses er en nysgjerrig, kosete og sosial katt. Ramses trenger et trygt og rolig hjem hos noen som er kattevante, helst uten barn og andre dyr. Han bruker tid på å bli trygg, men varmer seg opp etter hvert. Ramses trenger tilgang på gode og trygge utemuligheter. Jeg er ganske kosete, nysgjerrig og sosial, men jeg må føle meg ordentlig trygg på deg før jeg viser meg fra min beste side. Når jeg vil ha kos, går jeg ikke direkte inn for det, men nærmer meg heller litt forsiktig. Men når kosen er i gang, kommer jeg hele tiden bort til deg og gnir hodet mitt mot hånden din for å få mer. Hodekos og kløing bak ørene er best, men jeg liker også veldig godt at dere stryker meg sammenhengende helt fra hodet og helt ut på halen. Dere kan også klø meg litt under haken, men ikke så ofte. Magekos liker jeg dessverre ikke, og kjenner jeg hånden din nærme seg magen min kommer jeg nok til å prøve å bite deg. I det siste har jeg innsett at det er mulig å komme opp på fanget ditt for kos, men aller helst vil jeg ville ved siden av deg når det er kosetid. Når jeg koser meg skikkelig, har jeg også tendens til å sikle. Jeg kan fint løftes, men liker ikke å bli båret over lengre tid. Sengen din er komfortabel, men jeg liker aller best å sove i den når du ikke ligger der sammen med meg. Utenom sengen er sofaen den beste soveplassen, men om du gir meg et mykt teppe under sengen din eller et lignende sted når jeg flytter inn hos deg, vil jeg sette stor pris på det. Jeg er ikke så veldig leken, noen leker er til og med litt skumle, spesielt fiskestenger. Men halen min kan plutselig bli veldig spennende, og da begynner jeg heller å leke dem den i stedet. Når vi leker, kan jeg bite litt, men det varierer fra hard biting til forsiktig biting. Klør bruker jeg aldri. Det jeg derimot liker å bruke tiden min på, er å se ut av vinduet. Jeg håper jeg snart kan få slippe ut. Selv om jeg er nysgjerrig og sosial, tar det litt tid før jeg varmer meg opp til nye ting, og jeg skvetter fort, selv av de minste ting. Støvsugeren er jeg selvfølgelig ganske redd for, så lukk døren til det rommet jeg befinner meg, så får jeg i alle fall litt ro. Jeg kan skvette av de minste ting, selv hvis du bare går litt fort eller reiser deg fra sofaen. Får dere besøk, gjemmer jeg meg og blir redd, siden jeg ikke har blitt trygg på dem enda. Når jeg blir ordentlig redd, begynner jeg å urinere rett på gulvet, og jeg kan også bæsje på gulvet, men til vanlig er jeg veldig flink til å bruke dokassen. Det er veldig viktig at ting skjer på mine premisser og at jeg ikke blir hastet i trygghets- og tilvenningsfasen. Det er et pluss om jeg ikke må forholde meg til for mange mennesker på én gang, men jeg liker heller ikke å være alene hjemme veldig lenge i løpet av en dag. Blir det for stille, begynner jeg å mjaue, så fosterhjemmet pleier å sette på radioen for meg på en litt rolig kanal. Det beste er egentlig at det hele tiden er litt lyd rundt meg, f.eks. tv, musikk, eller at dere snakker til meg, for da skvetter jeg ikke like mye.
Compte gratuit — 10 contacts inclus
Annoncé il y a 2 mois






