Ramses

Ramses er en nysgjerrig, kosete og sosial katt. Ramses trenger et trygt og rolig hjem hos noen som er kattevante, helst uten barn og andre dyr. Han bruker tid på å bli trygg, men varmer seg opp etter hvert. Ramses trenger tilgang på gode og trygge utemuligheter. Hei på deg! Mitt navn er Ramses. Jeg er ganske kosete, nysgjerrig og sosial og oppsøker dere ofte for kos og gnir hodet mitt mot hånden din for å få mer. Hodekos og kløing bak ørene er best, men jeg liker også veldig godt at dere stryker meg sammenhengende helt fra hodet og helt ut på halen. Dere kan også klø meg litt under haken, men ikke så ofte. Magekos liker jeg dessverre ikke, og kjenner jeg hånden din nærme seg magen min, kommer jeg nok til å prøve å bite deg. Jeg går av og til bort til fanget deres, men hvis dere plukker meg opp og legger meg på fanget ditt, så holder jeg meg der en god stund. Ellers trives jeg også godt ved siden av dere i sofaen. Når jeg koser meg skikkelig, har jeg også tendens til å sikle. Jeg kan fint løftes og liker å få kos mens dere bærer meg. Sengen din er komfortabel, og jeg bruker den gjerne som min egen seng uavhengig av om du ligger der sammen med meg eller ikke. Når du skal legge deg, hopper jeg gjerne opp sammen med deg og går helt opp til ansiktet ditt og mjauer for å få litt kveldskos. Utenom sengen er sofaen den beste soveplassen, men om du, når jeg flytter inn hos deg, gir meg et mykt teppe under sengen din eller et liknende sted, vil jeg sette stor pris på det. Jeg er ikke så veldig leken; noen leker er til og med litt skumle, spesielt fiskestenger. Men halen min kan plutselig bli veldig spennende, og da begynner jeg heller å leke dem den i stedet. Når vi leker, biter eller klorer jeg deg sjeldent. Nå biter jeg deg egentlig bare hvis jeg blir ordentlig redd. Det jeg derimot liker å bruke tiden min på er å se ut av vinduet, og jeg lurer på om det er like morsomt å være ute som å se ut av vinduet. Selv om jeg er nysgjerrig og sosial, kan det fortsatt ta litt tid for meg å venne meg til nye folk og ting. Når jeg er ordenlig trygg på deg, kan jeg til og med prøve å åpne dører for å komme dit du er. Støvsugeren er jeg selvfølgelig ganske redd for, så lukk døren til det rommet jeg befinner meg, så får jeg i alle fall litt ro. Jeg skvetter lett, så det er fint om dere har meg litt i tankene når dere gjør ting. Får dere besøk, vil jeg gjerne hilse, men er litt skeptisk i starten, men besøk betyr ekstra kos, og det er jeg jo veldig fan av. Blir besøket for høylydt, trekker jeg meg tilbake, men ikke fordi jeg er redd; jeg vil bare ha det litt roligere. Før, når jeg har blitt ordentlig redd, har jeg begynt å urinere rett på gulvet, og også bæsjet utenfor kassen, men dette skjer nå mye sjeldnere. Uhell har nå bare skjedd fordi jeg ikke har rukket frem til doen i tide (og dette skjer også sjeldent), men ellers er jeg veldig flink til å bruke dokassen min. Det er viktig at ting skjer på mine premisser, og at jeg ikke blir hastet i trygghets- og tilvenningsfasen. Det er et pluss om jeg ikke må forholde meg til for mange mennesker på én gang, men jeg liker heller ikke å være alene hjemme veldig lenge i løpet av en dag. Blir det for stille, begynner jeg å mjaue, så fosterhjemmet pleier å sette på radioen på en litt rolig kanal for meg. Det beste er egentlig at det hele tiden er litt lyd rundt meg, f.eks. tv, musikk eller at dere snakker til meg, for da skvetter jeg ikke like mye.