Adopter Bonjour, moi c&rsquo
Kryssbrett · Ukjent
Jeg har nettopp nådd dyrehjemmet, og jeg er så glad. Det kan virke merkelig å være glad over å være forlaten, men hvis du hadde vært i min situasjon. Jeg ble født av en privat person som plasserte søsknene mine uten noen virkelig undersøkelse. Jeg ble plassert i en familie som lekte etter en "løsning" etter ett år. Løsningen ble raskt funnet, jeg gikk til å leve hos søsteren min i en leilighet. Det var bra, vi fikk gjøre hva vi ville... Svært raskt forsto jeg ikke, bare en enkelt utgang per dag, vi måtte holde det... Deretter ble det slitsomt for vår menneske å ta oss ut hver dag, det ble to ganger per uke, så en gang per uke... Vi gikk ikke ut overhodet en stund... Det var balkongen... Vi gjorde hvor vi kunne... Hun skrek ofte, spesielt mot meg, ja jeg må løpe, spise, drikke, gå ut... Det ser ut som at det ikke å gi vann eller tørkost er en felles løsning frivillige møter i slike tilfeller. Like før jeg kom til dyrehjemmet, ble jeg skylt, jeg spiser fire små måltider for å bli bedre. Jeg har ekstremt lange negler... De tar meg ut seks ganger per dag nå... og de var overrasket over å oppdage at jeg er ren. Jeg kan holde det om natten... de rengjør fortsatt og dekontaminerer boksen min, jeg hadde ikke vært vant til å leve i et så rent sted. Jeg må til dykkert, jeg må bli kastret så snart jeg får litt vekt, vaksineres. Jeg har tillit til dem 😍, de er gode mot meg. Fordi uten dere, kunne vi ikke gjort noe for dem, dere kan hjelpe oss å ta seg av Lilli ved å sponsorere henne. 91230 - Montgeron Hei, dette er meg
Les original (fr)
Je viens d’arriver au refuge de Montgeron, et je suis tellement contente. Cela pourrait paraître étrange d’être heureuse d’un abandon et pourtant si vous connaissiez ma vie. Je suis née chez un particulier, qui a placé mes frères et sœurs sans enquête réelle. J’ai été placée dans une famille qui a cherché » une solution » au bout d’un an. La solution a vite été trouvée, je suis allée rejoindre ma sœur en appartement. C’était génial, on avait le droit de tout faire… Très vite, je n’ai pas compris, une seule et unique sortie par jour, il fallait se retenir… Et puis c’était fatiguant pour notre humaine de nous sortir chaque jour, c’est devenu deux fois par semaine, puis une fois par semaine… Nous ne sortions plus du tout depuis un moment…il y avait le balcon…On faisait où nous pouvions… Elle hurlait parfois, surtout après moi, bah oui j’ai besoin de courir, de manger, de boire, de sortir… Il paraît que de ne pas donner d’eau ni de croquettes est une solution souvent rencontrée par les bénévoles dans de tels cas. A peine arrivée au refuge, j’ai été lavée, je mange 4 petites rations pour me requinquer. J’ai des ongles hyper longs… On me sort 6 fois par jour maintenant…et ils étaient surpris de comprendre que je suis propre. J’arrive à me retenir la nuit…ils ont quand même nettoyé et désinfecté mon box, je n’avais pas l’habitude de vivre dans un endroit si propre. Je dois aller chez le vétérinaire, il va falloir me stériliser dès que je vais reprendre du poids, me vacciner . J’ai confiance 😍, ils sont gentils avec moi. Parce que sans vous, nous ne pourrions rien pour eux, vous pouvez nous aider à prendre soin de Lilli en la parrainant. 91230 – Montgeron Bonjour, moi c’est Lili
Listet for 4 måneder siden






