Hopp til innhold
TailHarbor
← Tilbake til resultater
Tilgjengelig

Adopter Fara

Kryssbrett · Ukjent

Min Fara er ikke mer, det skrives med uendelig sorg at jeg skriver disse ordene, hvordan kunne jeg forestille meg at vår fremtid ville bestå av aldri mer... Du var absolutt modig, til slutt kjempet du. Min småfyr, jeg husker så mange besøk hos ulike dyreklinikker med deg. Jeg husker din ankomst til dyrehjemmet. Under en etterforskning av Shar-pei-smugling hadde jeg lært at 2 hunder hadde blitt tatt opp av Gennevilliers dyrehjem, ingen ønsket å ta dem tilbake. Jeg husker dagen de kalte for å si at de ikke hadde løsning, en hadde bitt, den andre hadde hudproblemer... De to avlsmannskapene ville ikke ta deg tilbake, vi bestemte oss for å ta deg inn, din kompanjong var ikke nødvendigvis lett i begynnelsen og viste seg å være en kjærlighet, du var alltid lett. Lille Fara hadde kommet inn i vårt liv, med hudproblemer, gjentatte øreinfeksjoner og din glede til å leve. Snart etter hadde du en korsbåndsbrokk, jeg husker søndagsskvelden da vi måtte ta deg til Paris, din strenge og godt overvåkede gjenopptak, valget av operasjon, TPLO var en suksess. Din boksamboer hadde heldigvis blitt adoptert og kom tilbake etter en uke. En trist oplevelse som gjorde deg mye sorg, du savnet din lille Tuck. Det var aldri en uten den andre. Du elsket å komme seg i fokus, dra dynene ut for å sitte i solen. Jeg husker frivillige som trodde at dere kjempet, og ikke to Shar-pei som spilte, noen ganger beveget dere dere. Tiden gikk, Tuck ble syk, tre ulike kreftformer tok ham. Hver kjemoterapi eller strålebehandling drev deg lenger bort, vi var bekymret for ham og stresset for deg. "Hvordan går det Fara?" Hvor mange ganger har vi stilt denne spørsmålet... Det startet tidlig, siden din ankomst hadde du en vaginal prolaps under din første varme ved dyrehjemmet. Du ble kastret så snart dyrekirurgtenkelsen la opp til det. Senere fant vi noen masser, de ble fjernet, og oppdaget tilstedeværelsen av en grad 2 mastocytom, men Ki 67 var positiv... Dine øreproblemer forverret seg, vi rådførte oss hos to forskjellige spesialister. Den andre foreskrev en bade hver uke, vi måtte organisere oss for deg, min Fara. Deretter brøt du lårbenet, gitt din historie, nektet leger potensiell kreft. Du ble suksessfull operert, og dyrekirurgen var så glad for å fortelle meg at biopsien utført var ikke kreft. En skanning avslørte en masse på leveren, etter biopsi lærte vi at det var en karcinom. Du var ikke ung, men i god form, og vi valgte å operere deg. Å slippe deg på morgenmøtet hos dyrekirurgen var veldig vanskelig. Vi visste at for denne spesifikke tilstanden, ingen kjemoterapi eller stråleterapi kunne virke. Operasjonen var suksess, som alltid kjempet du, du var alltid en kriger, min Fara. Ved neste kontrollvar skanning perfekt. Og din generelle tilstand forverret seg, du gikk til dyreklinikken i nød og deretter til sykehusets akuttmottak. Vi har ikke sovet mye siden. Vi klarte å se deg på søndag og smilet når dyrekirurgene sa at Faras foreldre var der. Du ønsket å stå opp da du så oss, selv om din dobbelthåndet glaukom svakt din syn. Du kjente dyreveterinærskolen utenfor, pga antall konsultasjoner du hadde i øyelegen. I intensivavdelingen lå du på vannbasseng, i oksygen, og du kjempet, du var glad for å se oss, våre klemmer kunne roe deg. Røntgenbildene bekreftet at bronkopneumonien var betydelig og avslørte knuter i lungene. Metastaser hadde sneaked invadert legen din, igjen vant kreften. Det måtte tas avgjørelsen for å følge deg til ditt siste hjem, for å unngå at du skulle drukne i dine lungesekresjoner. Til slutt kjempet du, du forsvant fredelig i mine armer, under mine tårer og kysser. Vi klarte å ha et siste øyeblikk sammen, jeg kan bare imponeres av deg, min Fara, du som var så modig, min kjærlighet, men jeg vet at jeg aldri vil høre de små lydene du gjorde når du kom til å snu oss igjen. Jeg mangler allerede din snoring. å tale om deg i fortiden er en lidelse. I dag mangler du alle oss, men også Tigrou som ikke ville gå uten deg. Vi skal ta oss av ham, lover deg, min Fara. Du er i våre hjertes evighet.

Les original (fr)

Ma Fara n’est plus, c’est avec une infinie tristesse que j’écris ces mots, comment imaginer que notre avenir sera fait de plus jamais… Tu as été d’un courage absolu, jusqu’au bout tu as lutté. Ma crunchette, je me souviens de tant de rdv chez différents vétérinaires avec toi. Je me souviens de ton arrivée au refuge. En pleine enquête sur un trafic de Shar-pei, j’avais appris que 2 loulous avaient été récupérés par la fourrière de Gennevilliers, que personne ne voulait les récupérer. Je me souviens du jour où ils ont appelé pour dire qu’ils n’avaient pas de solution, l’un avait mordu, l’autre avait des problèmes de peau… Vos deux éleveurs n’ont pas voulu vous reprendre, nous avons décidé de vous récupérer, ton copain n’était pas forcément facile au début est s’est révélé être un amour, toi tu as toujours été facile. Petite Fara était arrivée dans nos vies, avec ses problèmes de peau, ses otites à répétition, sa joie de vivre. Rapidement tu as eu une rupture des ligaments croisés, je me souviens du dimanche soir où il a fallu t’accompagner à Paris, de ta convalescence stricte et bien suivie, du choix de la chirurgie, la TPLO a été une réussite. Ton compagnon de box a eu la chance d’être adopté et est revenu au bout d’une semaine. Triste expérience qui t’a fait beaucoup pleurer, il te manquait ton petit Tuck. C’était jamais l’un sans l’autre. Vous adoriez faire des bêtises, tirer les couvertures à l’extérieur pour vous installer au soleil. Je me souviens de bénévoles pensant que vous vous battiez, et non 2 Shar-pei qui jouent ça déménage parfois. Le temps a passé, Tuck est tombé malade, 3 cancers différents l’ont emporté. Chaque séance de chimiothérapie ou de radiothérapie s’éloignait un peu plus de toi, nous étions inquiets pour lui et stressions pour toi. « Comment va Fara ? » ; combien de fois avons nous pu poser cette question… Cela a commencé tôt, puisqu’à ton arrivée tu as eu un prolapsus vaginal lors de tes premières chaleurs au refuge. Tu as été stérilisée dès que la vétérinaire a estimé cela possible. Plus tard, nous avons trouvé des masses, elles ont été retirées, et ont révélé la présence d’un mastocytome de grade 2, mais le ki 67 était positif… Tes problèmes auriculaires ont empiré, nous avons consulté deux spécialistes différents. Le 2ème a prescrit un bain chaque semaine, il a fallu nous organiser pour toi ma Fara. Puis tu t’es cassée le fémur, vu tes antécédents les vétérinaires ont évoqué un potentiel cancer. Tu as été opérée avec succès, et la vétérinaire a été tellement contente de m’annoncer que la biopsie effectuée n’était pas cancéreuse. Un scanner a révélé une masse sur le foie, après biopsie nous avons appris qu’il s’agissait d’un carcinome. Tu n’étais pas jeune, mais en bonne forme, et nous avons choisi de te faire opérer. Te laisser, ce matin là, chez le vétérinaire a été très difficile. Nous savions que sur cette pathologie précise aucune chimio ni radiothérapie ne pourrait fonctionner. La chirurgie a été une réussite, comme toujours tu as lutté, tu as toujours été une guerrière ma Fara. A la rentrée ton scanner de contrôle était parfait. Et ton état général s’est dégradé, tu es allée en urgence chez ta vétérinaire puis aux urgences. Nous n’avons pas beaucoup dormi depuis. Nous avons pu te voir dimanche et avons même esquissé un sourire lorsque les vétérinaires ont dit que les parents de Fara étaient là. Tu as voulu te lever en nous voyant, même si ton glaucome bilatéral affaiblissait prodigieusement ta vue. Tu connaissais l’école vétérinaire par cœur, vu le nombre de consultations auxquelles tu allais en ophtalmologie. En soins intensifs, tu étais sur un matelas à eau, sous oxygène, et tu luttais, tu as été heureuse de nous voir, nos caresses ont pu t’apaiser. Les radios ont confirmé que la bronchopneumonie était importante et ont révélé des nodules aux poumons. Des métastases avaient sournoisement envahi ton corps, encore une fois le cancer a gagné. Il a fallu prendre la décision de t’accompagner dans ta dernière demeure, de t’éviter de te noyer dans tes sécrétions pulmonaires. Jusqu’au bout tu as lutté, tu es partie apaisée dans mes bras, sous mes larmes et mes baisers. Nous avons pu passer un dernier moment ensemble, je ne peux que t’admirer ma Fara, toi qui as été si courageuse ma crunchette d’amour, mais je sais que plus jamais je n’entendrai les petits bruits que tu faisais en venant nous renifler. Tes ronflements me manquent déjà. T’évoquer au passé est un supplice. Aujourd’hui tu manques à chacun d’entre nous, mais aussi à Tigrou qui ne voulait pas se promener sans toi. Nous allons veiller sur lui, promis ma Fara. Tu es dans notre cœur à tout jamais.

Størrelse
Liten
Alder
Sted
🇫🇷Montgeron
Asiel
Animaux sans Foyer
Omsorgsfull av Animaux sans Foyer · MontgeronKryssbrett

Listet for 3 måneder siden

Du kan også like

Flere lignende dyr

Mer fra Animaux sans Foyer

Koko s’en est allé…,  senior Mixed Breed for adoption at Animaux sans Foyer, Montgeron

Koko s’en est allé…

Kryssbrett · stor

14 årUkjent
Elle n’était qu’innocence…, female Mixed Breed for adoption at Animaux sans Foyer, Montgeron

Elle n’était qu’innocence…

Kryssbrett · liten

Hunn
Je suis jeune et gentil, mais cela n&rsquo,  Mixed Breed for adoption at Animaux sans Foyer, Montgeron

Je suis jeune et gentil, mais cela n&rsquo

Kryssbrett · liten

Ukjent