Adopter Flåter og katte
Kryssbrett · Hunn · Voksen · 6 år
Katter kan ha ulike parasitter, som kalles "små tyver". Noen lever på utsiden av katten (ektoparasitter), og noen lever inne i katten (endoparasitter). Løk er en ektoparassitt som ikke bare sukker blod fra verten sin, men også kan overføre sykdommer. En løk (Ixodes ricinus) blir ofte feilaktig kalt en smuss. Av de omtrent 20 ulike løkarter som finnes i Danmark, kommer katter ofte i kontakt med skogløken, som er svært vanlig i landet. Antallet skogløker har økt de siste årene pga. veksten i villdyr, som er den naturlige verten til løken. Løkens leveområde og livssyklus Løker lever hovedsakelig i skoger, i skyggefulle og fuktige områder, for eksempel løvskoger med tett undervegetasjon. De blir aktive tidlig på våren når temperaturen er over 4-5 grader, som vanligvis er mellom mars og november. Skogløken, som katteløken, har flere utviklingssteg: egg, larve, nytt og voksen løk, og livssyklussen kan vare fra 2 til opptil 6 år. Når den voksne hunnløken har sukket blod fra verten, faller den av og legger 2-3000 egg. Etter 14 dager sprekker eggene, og larven må finne et varmblodet dyr, for eksempel en mus, fra hvilket den kan sukke blod i 2-3 dager, etter hvilket den faller av for å utvikle seg til nytt i neste sesong. Nytter overvintrer vanligvis før de finner en ny vert for å sukke blod fra. Under de neste 3-4 dagene sukker de blod, deretter faller de av for å utvikle seg til en voksen løk på sommeren. De voksne hunnløkene klatrer opp i vegetation for å finne en passende vert, som de hopper på når den passerer. Hanløkene gjør det samme, men ikke for å sukke blod, men for å parere med en hunn. Hunnen sukker blod i 7-10 dager, under hvilket hunns størrelse øker mange ganger, etter hvilket hunnen faller av og syklussen starter på nytt. Løkbitt Løkbiter hos katter ser ofte ut som lett røde merker og irritasjon i huden når løken har fellt av. Katter sjelden viser symptomer fra en løkbitt, som infeksjon eller feber, men det skjer. I ekstreme tilfeller kan anemi ses hos svake katter eller unger med alvorlig løkinfeksjon. Sekundære sykdommer Det er sjeldent at sykdommer overført av løker diagnostiseres hos katter. Løker kan overføre sykdommer som Lyme-sykdom, anaplasma og TBE (hjernebetennelse) til mennesker og hunder, men katter virker å være mindre påvirket av disse sykdommene. Noen katter utvikler antistoffer mot borrelia og TBE-virus, som kan oppdages ved en blodprøve, men ofte viser katten ingen symptomer på sykdommen. Det betyr at katten blir infisert uten å bli alvorlig syk. Katter infisert med Anaplasma phagocytophilum kan vise feber og trøst. Fordi symptomet er meget generelt, er det sjeldent at sykdommen anaplasmosis mistenkes i første omgang. Fjern løkene Katter rengjør seg selv, og de bider ofte av løkene selv. Du har kanskje merket at løker på katten ofte sitter på hodet. Dette er akkurat fordi katten ikke kan fjerne dem når de er der. Det anbefales å fjerne løken så raskt som mulig når du finner den på katten. Dette gjøres ved hjelp av en løkpinsett eller ved hjelp av neglen din og trekke løken av raskt. Det er viktig at du sikrer deg å fjerne hele løken inkludert munnpartiene. Dette kan kreve litt øving og en tålmodig katt. Løken må være på katten i 24-48 timer før den kan overføre bakterier eller virus gjennom sin spytt. Det er derfor du bør fjerne løken så raskt som mulig. Forebygging For å forebygge løkinfeksjoner hos katter finnes det flere alternativer. Akkurat som ved behandling mot lus, utvikles nye og mer effektive løkemidler stadig. Mange av de lusmidlene som finnes på markedet virker også mot løker. Hvis du er usikker på hvilket løkemiddel du skal bruke for katten din, kan du alltid spørre din dyrevakt om råd.
Les original (da)
Katte kan have en del parasitter – “de små snyltere”. Nogle lever udenpå katten (ectoparasitter), og nogle lever indeni katten (endoparasitter). Flåten er en ectoparasit, som ud over at suge blod på sit værtsdyr, kan overføre sygdomme. En flåt (Ixodes ricinus) bliver ofte fejlagtigt kaldt for en tæge. Af de ca. 20 forskellige flåtarter, der findes i Danmark, kommer katten ofte i kontakt med skovflåten, som er meget udbredt her i landet. Antallet af skovflåter har været stigende de senere år på grund af væksten af råvildt, som er flåtens naturlige vært. Flåtens levesteder og livscyklus Flåterne lever primært i skovene, i skyggefulde og fugtige områder, såsom løvskov med tæt underskov. De begynder at blive aktive i det tidlige forår, når temperaturen ligger over 4-5 grader, hvilket er normalt i perioden fra marts til november. Skovflåten har ligesom katteloppen flere udviklingsstadier nemlig æg, larve, nymfe og voksen flåt, og dens livscyklus kan vare fra 2 og helt op til 6 år. Når den voksne hunflåt har suget blod fra værtsdyret, falder hun af og lægger 2-3000 æg. Når ægget i løbet af 14 dage er klækket, skal larven finde et varmblodigt dyr – for eksempel en mus, som den kan suge blod fra i 2-3 dage, hvorefter den slipper igen for at udvikle sig til en nymfe indenfor det næste årstid. Nymferne overvintrer som regel, før de finder et nyt værtsdyr de kan suge blod fra. De følgende 3-4 dage suger den blod, hvorefter den slipper igen for at udvikle sig til den voksne flåt i løbet af sommeren. De voksne hunner klatrer op i vegetationen for at finde et passende værtsdyr, som de kan springe på når de passerer. Hannerne gør det samme, dog ikke for at suge blod, men for at parre sig med en hun. Hunnen suger blod 7-10 dage, hvor hendes størrelse fordobles mange gange, hvorefter hun giver slip og cyklussen kan starte forfra. Flåtbid Flåtbid hos katte ses ofte som lidt rødme og irritation i huden når flåten er faldet af. Katte vil kun i sjælne tilfælde udvise symptomer fra flåtbiddet, så som infektion eller feber, men det hænder. Der kan i ekstreme tilfælde ses blodmangel ved meget voldsomme flåtangreb hos svækkede katte eller killinger. Følgesygdomme Det er sjældent at flåtbårende sygdomme diagnosticeres hos katte. Flåter kan overføre sygdommene borreliose, anaplasma og TBE (Hjernehindebetændelse) til mennesker og hunde, men katte slipper tilsyneladende nemmere om ved disse sygdomme. En del katte udvikler antistoffer mod borrelia og TBE-virus, som man kan påvise i en blodprøve, men ofte har katten ikke udvist symptomer på sygdom. Dvs. at katten smittes uden at blive synderligt syg af det. Katte der smittes med Anaplasma phagocytophilum kan udvise feber og utilpashed. Da symptomerne er meget uspecifikke, er det sjældent at man mistænker sygdommen anaplasmose i første omgang. Fjern flåterne Katte soignerer selv deres pels, og ofte napper de selv flåterne af kroppen. Måske har du lagt mærke til, at flåter hos din kat ofte sidder i ansigtet på katten. Det er netop fordi den ikke selv kan fjerne dem når de sidder dér. Det anbefales at man fjerner flåten hurtigst muligt, når man har fundet den på sin kat. Det kan enten gøres ved at anvende en flåttang eller ved at bruge sin negle og rykke flåten hurtigt af. Det er vigtigt, at man sørger for at få hele flåten med inkl. munddele. Det kan kræve lidt øvelse og en tålmodig kat. Flåten skal sidde på katten 24-48 timer, før den kan overføre bakterier eller vira via spyttet. Det er derfor, at man skal fjerne flåten så hurtigt som man kan. Forebyggelse Til forebyggelse af flåt-angreb hos katte, findes der flere alternativer. Ligesom når man behandler forebyggende mod lopper, kommer der løbende nye og mere effektive flåtmidler til. Mange af de loppemidler der findes på markedet virker også mod flåter. Er man i tvivl om hvilket flåtmiddel man skal anvende til sin kat, kan man altid søge råd hos sin dyrlæge.
Listet for 2 måneder siden
