Adopter Il rapporto multifattoriale del cane con il terreno
Kryssbrett · Ukjent
Det er mye mer enn graving og skjulende mat. Det er en utførlig og kompleks relasjon, hovedsakelig stimulerende. Like etter "sitt", en av de aller første kommandoene folk gir hunder er "ned", som utløser en tilstand av ro assosiert med å ligge ned: i virkeligheten, selv om de fleste deler av hunden sin kropp er i kontakt med jorda, betyr ikke dette at hunden reduserer sin oppmerksomme reaktivitet – noe som er fysiologisk sant for menneskeanimalen – men treners tro forblir, kanskje fordi dette er stillingen som ofte kommer før "stopp". Hundens relasjon til jorda er svært utførlig og kompleks og går langt utenfor den antatte roen som kommandoen å ligge ned ønsker den å få. Hundens relasjon til jorda er flerfacettert, det vil si at den bygger på adferd som å skjule seg og ressurser, men også på sosiale og interaksjonsbehov, som merking. Blant de mest vanlige adferdene er sikkert graving i hagen – en fullstendig naturlig aktivitet for hunden – som skaper skjulte steder for mat eller lager en kjøligere område hvor hunden kan krumpe seg sammen: imidlertid, hvis det blir en gjentatt og pustet adferd, kan graving hjelpe hunden til å slippe stress og akkumulert energi, og dermed bli et tegn på lidelse forårsaket av manglende stimulans, kjedehet og angst. For hunden er jorda også del av dens territorium og derfor et kontekst for å markere gjennom urin, avføring og kropptilpassing, inkludert føttene, ideelt for å skrubbe rundt arealet hvor den urinerte eller avførte for å øke merking både synlig (skravene er ganske tydelige) og luktesensorisk. Videre tilbyr hver liten del av jorda hundens nese hundrevis av doftstimuli som gir tusener av informasjonsbidrag og lar den mentalt gjenopprette narrativet i stedene, perfekt identifiserer ikke bare hendelser, men også personene som passerte gjennom og deres fysiske og følelsesmessige tilstand. I denne forstand er jorda del av miljøkonteksten som hjelper hunden til å være ikke bare fysisk i form, men også mentalt aktiv, med den opplagte overveielsen at en tur i naturen vil være mye mer stimulerende enn en stapp i nabolaget. Å spise jord er imidlertid ikke alltid en "naturlig" adferd: ingen problem hvis hunden begrenser seg til å trekke små klumper eller røtter med munnen og så umiddelbart forlate dem, men hvis jorda (og enda verre, pottejord) søkes og spises, bør man ikke bare tilskrive ansvaret til dets utforskende motivasjon, men i stedet spørre om kvaliteten på maten som tilbys (hunden kan ha en næringssvikt og vise en adferd kalt pika) eller dens følelsesmessige tilstand, fordi kjedehet og stress kan være gode grunner til å forklare en adferd som kan være skadelig for dets organisme (mukosale irritasjoner, diaré, gastroenteritt, tarmblokkering, forgiftninger på grunn av tilstedeværelsen av herbisider eller insektgifter). Imidlertid er relasjonen til jorda nesten aldri håndtert av hunden selv, men, som mange andre aspekter av dets liv, påvirkes av valg og beslutninger gjort av menneskevennen: derfor, under deler av promenaden der jorden erstattes av asfalt, må man ikke gleme at, i motsetning til gress (som ved varme dager holder seg under 40°C og ville vært den eneste overflaten hunden ville gå på hvis den var fri til å gjøre det), asfaltflater kan lett nå 55°C og noen ganger overstige 75°C. Samme oppmerksomhet må rettes mot isete overflater: faktisk, hvis eksponeringen varer lengre, kan hundens fotspor lide av revner, skader og selv brenn. Til slutt finnes det et tilfelle der jorda ikke er noen kilde til glede for hunden: det er når mennesket "glemmer" sin hund i hagen, overtrodd på at det er det beste stedet å leve, men for hunden blir det et sandkasse, et sted for segregasjon og forladelse, hvor, for et sosialt vesen som den, all entusiasme for livet forsvinner!
Les original (it)
C'è molto di più dello scavare e del nascondere il cibo. E' un rapporto articolato e complesso, per lo più stimolante Subito dopo il “seduto”, uno dei primissimi comandi che gli uomini rivolgono al cane è “terra”, evocativo di una condizione di tranquillità legata allo stare sdraiato: in realtà, nonostante la maggior parte del corpo del cane sia a contatto con il terreno ciò non significa affatto che il cane diminuisca la sua vigilante reattività – cosa che, invece, per l’animale umano è fisiologicamente vera – ma la convinzione nell’addestratore rimane, forse perché di solito è questa la posizione che precede il “resta”. Il rapporto di un cane con il terreno è molto articolato e complesso e va ben oltre la presunta tranquillità che l’ordine di sdraiarsi vorrebbe fargli acquisire. Quello del cane col terreno è un rapporto definito multifattoriale, nel senso che è basato su comportamenti come il nascondere sé stesso e le risorse, ma anche su bisogni sociali e di interazione, come la marcatura. Tra i comportamenti più comuni c’è indubbiamente lo scavare in giardino – un’attività del tutto naturale per il cane – che realizza nascondigli per il cibo o crea un’area più fresca dove acciambellarsi: se però diventa un comportamento ripetuto e compulsivo, lo scavare può servire al cane per scaricare stress ed energia accumulata, trasformandosi così in un segnale di disagio, prodotto da mancanza di stimoli, noia e ansia. Per il cane il terreno è anche parte del suo territorio e quindi un contesto da marcare attraverso l’urina, le feci e lo strofinamento del corpo, compresi i polpastrelli, ideali da strofinare intorno all’area dove ha urinato o defecato per aumentare la marcatura sia dal punto di vista visivo (le raspature sono piuttosto evidenti) che olfattivo. Del resto, ogni piccola parte del terreno offre all’olfatto del cane centinaia di stimoli odorosi che gli forniscono migliaia di informazioni e gli permettono di ricostruire mentalmente la narrazione dei luoghi, individuando perfettamente non solo gli eventi ma anche i soggetti transitati e la loro condizione fisica ed emozionale. In questo senso, il terreno è parte del contesto ambientale che aiuta il cane ad essere non solo fisicamente in forma, ma anche mentalmente attivo, con l’ovvia considerazione che la passeggiata in natura sarà molto più stimolante del giro del quartiere. Mangiare la terra non è, invece, un comportamento sempre “naturale”: nessun problema se il cane si limita a strappare con la bocca piccole zolle o radici subito dopo abbandonandole, ma se la terra (e peggio ancora il terriccio di un vaso di fiori) viene cercato e mangiato sarà bene non attribuire la responsabilità solo alla sua motivazione esplorativa ma interrogarsi, invece, sulla qualità dell’alimentazione fornita (il cane potrebbe soffrire di una carenza di nutrienti e mettere in atto un comportamento noto come pica) o sulla sua condizione emotiva, perché noia e stress potrebbero essere buoni motivi per giustificare un comportamento che può essere dannoso al suo organismo (irritazioni delle mucose, diarree, gastroenteriti, blocchi intestinali, avvelenamenti per la presenza di diserbanti o insetticidi). Tuttavia, il rapporto con il terreno non è quasi mai gestito dal cane in piena autonomia, ma, come molti altri aspetti della sua vita, è condizionato dalle scelte e dalle decisioni che l’umano di riferimento compie per lui: dunque, nei tratti della passeggiata in cui il terreno è sostituito dall’asfalto sarà necessario non dimenticare che, diversamente dall’erba (che nelle giornate più calde rimane sotto i 40°C e sarebbe l’unica superficie che il cane calpesterebbe se fosse libero di farlo), le superfici asfaltate possono raggiungere facilmente i 55°C e talvolta superare anche i 75°. E la stessa attenzione dovrà essere prestata per le superfici ghiacciate: infatti, se l'esposizione è prolungata, i cuscinetti del cane possono subire screpolature, traumi e perfino ustioni. C’è, infine, un caso in cui il terreno non è per nulla fonte di felicità per il cane: è quando l’umano “dimentica” il proprio cane nel giardino di casa, convinto che sia il posto migliore dove vivere ma che per il cane diventa una vera prigione, un luogo di segregazione e abbandono in cui, per un essere sociale come lui, si spegne ogni entusiasmo per la vita!
Listet for 4 måneder siden
