Adopter Vacciner un chat pour le protéger
Kryssbrett · Ukjent · Kattunge · 4 måneder
De første vaksinene bør gi seg rundt 8 uker gammel på friske katter som har fått behandling mot tarmormer noen dager før. Den første injeksjonen, kalt "primærvaksinasjon", må gjentas en måned senere. Deretter er det tilstrekkelig med en årlig injeksjon så lenge det gjøres regelmessig. Veterinæren vil sjekke at katten din er i god helse og kan stille spørsmål om dens kosthold, fordøyelse og vaner for å sikre at alt er i orden for dyret sitt. Han vil lytte til hjertet og pusten, ta temperaturen for å utelukke eventuelle problemer. Selv om vaksinen selv ikke er farlig eller skadelig for våre kattvenner, kan den svake en katt, spesielt en unghund som har dårlig helse. Vanlige vaksiner beskytter mot: Tifus, en smittsom virus som forårsaker alvorlig diaré, oppkast, blod i avføringen og en sterk, vedvarende lukt som merker alle eiere som har opplevd et episod av tifus (merk at disse symptomet ikke alltid er synlige, spesielt hos voksne katter som er mer motstandsdyktige). En smertefull, svulende struphals hindrer dyret fra å drikke og spise selv om det har tørst og appetitt; katten kan bli liggende prostrert foran sin bolle. Siden dette viruset er veldig motstandsdyktig i miljøet utenfor, er vaksinasjon den eneste garanti for beskyttelse. 90 % av kattungene som infiseres med tifus dør, og de som overlever har ofte alvorlige nevrologiske komplikasjoner. Selv om dødfrekvensen er lavere for voksne, forblir tifus en dødelig sykdom uten noen antidott. Katteflu er ikke bare en vanlig forkjølelse! Det viser seg gjennom hoste, øyebetennelse, og noen ganger hoste (disse symptomet skal få deg på vakt); kattetlu kan føre til ulser i munnen, åndedrets- og øye komplikasjoner. I ekstreme tilfeller kan denne sykdommen være dødelig; i alle tilfeller blir katten en bærer og kan infisere andre ikke-vaksinerte kattearter. Derfor er viktigheten av å vaksinere kattene før de kommer i kontakt med andre. Denne svært vanlige sykdommen påvirker både unge og voksne katter. De virusene som forårsaker kattetlu er herpesviruset og caliciviruset. Purulent i sinusene ødelegger vevet, noe som er permanent selv når katten gjenoppretter seg. Denne sykdommen kan ta kronisk form og kreve livslang behandling. Felin lekkemal er forårsaket av en retrovirus, FeLV (engelsk forkortelse). Det er en vanlig sykdom som ikke overføres til mennesker, men er smittsom mellom katter. Det forårsaker fremkomsten av tumorer og immunsvakhet som gradvis utvikles. FIV, som er lignende FeLV, overføres heller ikke til mennesker. FIV er kjent som "felin aids". Det finnes for øyeblikket ingen vaksine mot FIV. Overføring skjer hovedsakelig under seksuell kontakt. Dette er hvorfor sterilisering/kastrering er en god beskyttelse mot denne sykdommen. Det finnes enkle tester som kan utføres for å bestemme om en katt er bærer (tester vi utfører før vi tilbyr våre katter til adopsjon). Katter som er bærere av FIV og/eller FeLV kalles "positive" (eller FIV + / FeLV +). De kan leve flere år uten å vise sykdommen, eller dø av annet, men det er viktig å vite om katten er bærer eller ikke. Chlamydios er ikke en virus, men en smittsom bakterie som forårsaker øyebetennelse som kan utvikle seg til lungesyke. Det kan føre til døden til dyret hvis det ikke behandles. I smittede avdelinger eller når man reiser, er vaksinasjon mot rabies obligatorisk, blant andre grunner, fordi det kan overføres til mennesker. Det finnes ingen helbredelse eller antidott. Den infiserte katten viser nevrologiske lidelser som uvurderlig utvikler seg til død. Avdelingene som er fri for rabies er det bare fordi systematisk vaksinasjon over årene. Hvis anti-rabies vaksinasjon ikke respekteres i land eller avdelinger smittet med rabies og en kontakt mistenkes (for eksempel mellom din husdyr og en rådyr), kan din husdyr euthanisert uten videre prosedyre! Økningen bør gjøres en gang i året. Ikke overser denne muligheten for å møte din veterinær og snakke om helsen din katt og fortsette å vaksinere den, spesielt hvis den er eldre. Selv om den ikke går mye ut, opplever en eldre katt en betydelig nedgang i immundefensene og derfor trenger alle sine våpen for å bekjempe virus og bakterier.
Les original (fr)
Les premiers vaccins sont à réaliser vers l’âge de 8 semaines sur des chatons en bonne santé et vermifugés quelques jours avant. La première injection appelée « primo vaccination » doit être répétée un mois plus tard. Ensuite une injection par an est suffisante à condition de le faire régulièrement. Le vétérinaire vérifiera que votre chat est en bonne santé et sera amené à vous poser des questions sur son alimentation, sa digestion, ses habitudes pour s’assurer que tout va bien pour son petit patient. Il écoutera son coeur et sa respiration, prendra sa température pour écarter un éventuel problème. Si le vaccin en lui même n’est pas dangereux ni nocif pour nos boules de poils, ils peuvent affaiblir un chat et plus encore un chaton qui serait de santé précaire. Les vaccins habituels protègent contre : Le typhus un virus contagieux se traduisant par une forte diarrhée, des vomissements, du sang dans les selles, une odeur âcre et tenace qui marque tous les propriétaires ayant eu à vivre un épisode de typhus (attention, ces symptômes ne sont pas toujours visibles surtout chez les chats adultes plus résistants). La trachée douloureuse et gonflée empêche l’animal de boire et de manger malgré la soif et la faim, le chat reste parfois prostré devant sa gamelle. Ce virus étant très résistant en milieu extérieur la vaccination est la seule garantie de protection. 90% des chatons atteints par le typhus en meurent et le peu qui survivent présentent des séquelles neurologiques importantes. Et si pour les adultes on constate un moindre pourcentage de mortalité, le typhus reste une maladie mortelle qui n’a pas d’antidote. Le coryza n’est pas un simple rhume ! Se traduisant par des éternuements, une conjonctivite et parfois une toux (ces symptômes doivent vous alerter), le coryza peut entraîner des ulcères dans la bouche, des séquelles respiratoires et occulaires. Dans les cas extrêmes cette maladie peut être mortelle, dans tous les cas le chat reste porteur et peut contaminer ses congénères non vaccinés. D’où l’importance de vacciner les chats avant qu’ils ne soient en contact avec d’autres. Cette maladie très fréquente touche aussi bien les très jeunes chats que les adultes. Les virus responsables du coryza sont l’herpès virus et le calicivirus. Le pus contenu dans les sinus ronge les tissus, ce qui est irréversible même lorsque le chat est guéri. Cette maladie peut prendre une forme chronique et entraîner des soins contraignants à vie. La leucose féline est due à un rétro virus, le FelV (abréviation anglo – saxone). C’est une maladie répandue qui ne se transmet pas à l’homme mais qui est contagieuse pour les chats entre eux. Se traduisant par l’apparition de tumeurs et une immunodépréssion qui va s’installer peu a peu. Le FiV assez proche du FelV n’est pas non plus transmissible à l’homme. Le FiV est communément appelé le sida du chat. Il n’existe actuellement pas de vaccin contre le FiV. La transmission se fait essentiellement lors des rapports sexuels. C’est pourquoi la stérilisation est une bonne protection contre cette maladie. Il existe des tests simples à réaliser pour savoir si le chat est porteur (tests que nous réalisons avant de proposer nos chats à l’adoption ). Les chats porteurs du Fiv et/ou du FelV sont dit « positifs » (ou FiV + / FelV +). Ils peuvent vivre de nombreuses années sans déclarer la maladie, voire mourir de tout autre chose, mais il est important de savoir si le chat est porteur ou non. La chlamydiose n’est pas un virus mais une bactérie contagieuse qui occasionne une conjonctivite pouvant aller jusqu’à une pneumonie. Elle peut conduire à la mort de l’animal si celui-ci n’est pas soigné. Dans les départements infestés ou lors de tout voyage, la vaccination contre la rage est obligatoire entre autre parce que pouvant se transmettre à l’homme. Il n’existe aucun remède ou antidote. L’animal infecté montre des troubles neurologiques qui évoluent irrémédiablement vers la mort. Les départements indèmnes ne le sont que grâce à la vaccination systématique depuis des années. En cas de non respect de la vaccination anti-rabique dans les pays et départements infestés par la rage et si un contact est suspecté (entre votre animal et un renard par exemple), votre animal risque l’euthanasie sans autre forme de procès ! Le rappel doit se faire une fois par an. Ne négligez pas cette occasion de rencontrer votre vétérinaire et de voir avec lui l’évolution de la santé de votre chat et continuez à le faire vacciner surtout s’il est âgé et, même s’il sort peu, un chat âgé voit ses défenses immunitaires baisser considérablement, il a donc besoin de toutes ses armes pour lutter contre les virus et bactéries.
Listet for 5 måneder siden






