Adopter Il canile-rifugio attore nella sorveglianza della leishmaniosi
Kryssbrett · Ukjent
Veterinærtjenesten i ULSS n.1 har startet overvåkningstiltak for leishmaniose siden onsdag, og benytter hundene fra Apaca dyreavdelingen. Blant dyrskjedelser representerer leishmaniose en betydelig offentlig helseproblematikk: det er en parasittisk sykdom som fremkommer av Leishmania infantum, overført av et insektvektor (sandlue eller phlebotomus), som nå er svært utbredt globalt, og som primært påvirker hunden og menneskene som tilfeldige vertskapaciteter i italienske breddegrader. Den venetiske regionen har gitt operasjonsveiledninger i slutten av 2025 for å implementere, under 2026, en overvåkningstiltak på hundepopulasjonen, med det endelige målet – oppgitt i regionsirkularen – å styrke beskyttelsen av offentlig helse og dyrevelferd, i en One Health-perspektiv, hvor menneske, dyre- og miljøhelse betraktes med en integrert og helhetssynlig tilnærming. I Belluno – hvor den har blitt endemisk – har leishmaniose hovedsakelig fått fordel av to samtidige faktorer: utviklingen av menneske-dyr-relasjonen (inkludert ankomsten av tusener av hunder fra Syd hvor dyrskjedelsen alltid har vært tilstede, hunder som har økt infeksjonspotensialen på grunn av neglect fra de som sendte dem og de som tok dem inn) og endringer i klimatiske og miljømæssige forhold (som har gjort det mulig for sandluer å spredes også i mer nordlige områder der temperaturer har blitt stadig varmere). Så da har dyreavdelinger – spesielt for å optimalisere kostnadene – blitt foretrukne steder for å undersøke graden av sykdommen hos personer (hunder) som fungerer som «epidemiologiske og miljømæssige tidshjelper», samt reservoarer for leishmaniose. Epidemiologisk overvåking utføres først gjennom blodprøver på alle hundene som finnes i dyreavdelingen av de offisielle veterinærene i ULSS n.1 Dolomiti, og deretter gjennom overvåking av eventuelle symptomer eller tegn til leishmaniose (tilstedeværelse av skalle, hårforettring, lokale sår på ulike deler av kroppen, avvikende negler, forstørrelse av lymfeknuter og mave, og i den siste fasen, nyreinsuffisiens og død). Entomologisk overvåking av vektorene (sandluer eller phlebotomus) legges også til, og utføres ved bruk av spesielle fanger for å fange dem, som vil bli plassert fra mai til september. Men hvorfor er overvåkningen gjennom veterinærene i ULSS n.1 i samarbeid med hundene i dyreavdelingen så viktig? Fordi det vil hjelpe til å vurdere spredningen av sykdommen og til slutt hindre at den påvirker mennesker (bare gjennom bitt av sandluer) i sine hovedkliniske former: visseleishmaniose (mer alvorlig og potensielt dødelig hvis den ikke behandles ordentlig) og hudleishmaniose (papeller, knuter eller sår ofte på ansiktet, armer eller bein, som kan produsere permanent skader). Kan private personer hjelpe? Selvfølgelig, først gjennom forebyggende tiltak som påvirker både spredningen av sandluer og hundens eksponering for infeksjon, og deretter ved å overvåke fremkomsten av symptomer hos egen hund og rapportere dem til sin pålitelige veterinær, hvor det ville være svært nyttig å be om en blodprøve for serologisk undersøkelse mot leishmaniose selv om hunden ser sunn ut.
Les original (it)
Il Servizio Veterinario dell'Ulss n.1 ha iniziato martedì scorso l'attività di sorveglianza della leishmaniosi avvalendosi dei cani del rifugio di Apaca Tra le zoonosi, la leishmaniosi rappresenta un rilevante problema di sanità pubblica: si tratta di una malattia parassitaria causata da Leishmania infantum, trasmessa da un insetto vettore (flebotomo o pappatacio), oggi molto diffusa su scala globale, che alle latitudini italiane interessa principalmente il cane e l’uomo come ospite accidentale. La Regione Veneto ha emanato a fine 2025 le direttive operative per attuare, nel corso del 2026, una attività di sorveglianza della malattia nella popolazione canina, con il fine ultimo – si dice nella circolare regionale- di rafforzare la tutela della salute pubblica e il benessere animale, in un’ottica One Health , dove la salute umana, animale e ambientale vengono considerate con un approccio olistico ed integrato. Anche a Belluno – dove è da poco endemica- la leishmaniosi ha approfittato sostanzialmente di due fattori concomitanti: l’evoluzione del rapporto uomo-animale (compreso l'arrivo sul territorio di migliaia di cani dal Sud dove la zoonosi è da sempre presente, cani che, per la superficialità di chi li ha spediti e di chi li ha fatti arrivare, hanno fatto esplodere il potenziale infettivo) e i cambiamenti delle condizioni climatico-ambientali (che hanno favorito l'espansione dei pappataci anche in aree più settentrionali dove le temperature sono diventate sempre più calde) . E' così che i canili – soprattutto per ottimizzare la spesa – sono diventati luoghi di indagine privilegiata per stabilire il grado di diffusione della malattia in soggetti (i cani) che fungono da “sentinella epidemiologica” ed ambientale, oltre che da serbatoio per la leishmaniosi. La sorveglianza epidemiologica si realizza, anzitutto, con prelievi ematici su tutti i cani presenti in rifugio da parte dei veterinari ufficiali dell'Ulss n.1 Dolomiti e, poi, con il monitoraggio di eventuali sintomi e segni riconducibili a leishmaniosi (presenza di forfora, caduta del pelo, ulcerazioni localizzate in diverse regioni del corpo, crescita abnorme delle unghie, ingrossamento dei linfonodi e della milza e, nella fase terminale, insufficienza renale e morte). Alla sorveglianza sui cani si aggiunge, poi, quella entomologica dei vettori (pappataci o flebotomi), eseguita mediante apposite trappole per la loro cattura che verranno posizionate da maggio a settembre. Ma perchè è così importante la sorveglianza attuata dai veterinari dell'Ulss n.1 con la collaborazione dei cani del rifugio? Perchè aiuterà a valutare la diffusione della malattia e, in ultima analisi, ad impedire che essa colpisca l'uomo (sempre e solo attraverso la puntura dei pappataci) nelle sue forme cliniche principali: viscerale (più grave e, se non curata adeguatamente, potenzialmente letale) e cutanea (papule, noduli o ulcere di solito su viso, braccia o gambe, che possono produrre cicatrici permanenti). E i privati possono essere d'aiuto? Certo, anzitutto attraverso azioni preventive che agiscono sia sulla diffusione dei pappataci, sia sull'esposizione del cane al contagio e, poi, sorvegliando la comparsa di sintomi nel proprio cane e segnalandoli al veterinario di fiducia, al quale sarebbe in ogni caso utilissimo chiedere un prelievo ematico per l'esame sierologico nei confronti della leishmaniosi anche se il cane è apparentemente sano.
Listet for 4 måneder siden
