Adopter Tempo di processionarie
Kryssbrett · Hann
En dødelig farlig for hunden, men forebygging er absolutt mulig. Som hvert år dukker tåkefluen opp, en insekt i ordenen Lepidoptera som beveger seg på jorden fra begynnelsen av vår til slutten av mai i form av en kattetoke med irriterte hår, som skaper farende situasjoner som den som nylig lukket lekeplassen ved skolen i bygda Castion i hovedbyen. Det er en av de mest ødelærende insektene for skog, i stand til å angripe og bære store mengder eikar og trær av slekten Pinus, men også infisere furuer, ceder, hassler, bjørk, bøk, lind, og bjelker. Det er et svært farlig insekt for mange dyr, spesielt hester og hunder, som ofte har snutten i gresset for å spise eller snusegge og kan tilfeldigvis inhale eller spise de irriterte hairne som dekker insektets kropp. Hvis dette skjer, blir hunden rammet av plutselig og intens salivering, forårsaket av betennelsesprosessen i munnen og muligens også spiserøret og magen. På grunn av denne akute betennelsen sveller tungen, noe som kan føre til dyrets død av åndedrett. Videre kan de irriterte hairne forårsake nekrose, som fører til tap av deler av tunga eller, i tilfellet med inånding, hundens nese. Inntak av hairne kan føre til feber, tap av appetitt, oppkast og diaré, som også kan være blødningsmessige. Det eneste man skal gjøre er å umiddelbart se en veterinær, ikke før man prøver å fjerne de irriterte hairnene fra hunden sin munn med en omfattende vask av munnen, ta største forsiktighet for å unngå at hunden svelger, slik at hairnene blir innspist sammen med vannet og forverrer situasjonen! Forebygging er meget enkel: unngå infiserte områder, som lett kan identifiseres ved nålen av hvite silkesløyfer på grenene av furuer. Bare å besøke disse områdene kan være farlig, fordi hairnene kan være oppløst i luften og sette seg på mennesker og dyr som passerer gjennom. Samme effekt produseres av å knuse insektet, en handling som alltid bør unngås fordi det spreder hairner over en tilstrekkelig radius slik at både oss og hunden blir truet. Lytt til vår Guide: Den biologiske syklusen til tåkefluen. Den voksne tåkefluen er en sommerfugl med vinger 3-4 cm brede, grå med brune striper, og hunnen er litt større enn hanen. Livet til sommerfuglen er svært kort, varer maksimalt 1-2 dager, under hvilket den kommer opp fra jorda, vanligvis i månedene juli, og klatrer opp i høye trær hvor den parer. Etter paring søker hunnene etter et passende plant for egglegging. Hver hunn legger en klump med omtrent 300 egg som er fastgjort til et tre, og etter minst fire uker, klækker larvene, som lever i grupper og beveger seg fra gren til gren bygger nye midlertidige boliger til omtrent oktober når de dannet en silkesløyfe der de vil bruke vinteren. Deres aktivitet oppstår igjen på våren, og i sen vår beveger de seg til et passende sted å spinne koekken, etter hvilket de grave seg ned i jorda i en dybde på omtrent 15 cm. Puppestadiet varer omtrent en måned, men kan vare i flere år. Når insektet nådd modenheter og metamorfosen er fullført, kommer den ut av koekken og syklussen starter på nytt (fra www.processionaria.it)
Les original (it)
Un pericolo anche mortale per il cane, ma la prevenzione è assolutamente possibile. Come ogni anno, fa la sua apparizione la processionaria, un insetto dell'ordine dei lepidotteri che dall'inizio della primavera e fino alla fine di maggio si muove nel terreno nella forma di bruco munito di peli urticanti, generando anche situazioni di pericolo come quella che, in questi giorni, ha fatto chiudere l'area giochi vicino alla scuola della frazione di Castion nel comune capoluogo. E' uno degli insetti più distruttivi per i boschi, capace di attaccare e spogliare grandi quantità di querce e di alberi del genere Pinus , ma di infestare anche larici, cedri, noccioli, castagni, faggi, carpini e betulle. E' un insetto pericolosissimo per molti animali e soprattutto per cavalli e cani, che hanno spesso il muso nell'erba per mangiare o per fiutare e possono, quindi, inavvertitamente inalare o ingerire i peli urticanti che ricoprono il corpo dell'insetto. Se ciò accade, il cane è colpito da una improvvisa e intensa salivazione, provocata dal processo infiammatorio a carico della cavità orale ed eventualmente anche dell’esofago e dello stomaco. A seguito di questa acuta infiammazione, la lingua subisce un ingrossamento che può anche portare alla morte per soffocamento dell'animale. Non solo, ma i peli urticanti possono provocare anche processi di necrosi con conseguente perdita di porzioni di lingua o, nel caso di inalazione, del tartufo del cane. All'ingestione dei peli può seguire febbre, rifiuto del cibo, vomito e diarrea, che può anche essere emorragica. L'unica cosa da fare è rivolgersi urgentemente ad un veterinario, non prima di aver tentato di eliminare i peli urticanti dal cavo orale del cane con un abbondante lavaggio della bocca, prestando la massima attenzione per evitare che il cane deglutisca, ingerendo insieme all'acqua i peli e aggravando così la situazione! La prevenzione è molto semplice: bisogna evitare le zone infestate, che, peraltro, sono facilmente riconoscibili per la presenza di nidi setosi di colore bianco sui rami dei pini. Anche la sola frequentazione di queste zone può infatti essere pericolosa, perchè i peli si possono trovare sospesi in aria e depositarsi, quindi, su persone e animali in transito. Lo stesso effetto viene prodotto dallo schiacciamento dell'insetto, una manovra che va sempre evitata perchè provoca la dispersione di peli in un raggio sufficiente da mettere in pericolo noi e il cane. Ascolta la nostra Guida: Il ciclo biologico della processionaria L’adulto della processionaria è una falena con ali larghe 3-4 cm, di colore grigio con striature brune e la femmina è poco più grande del maschio. La vita della falena è molto breve, dura al massimo 1-2 giorni, durante i quali fuoriesce dal terreno, di solito durante il mese di luglio, e si arrampica sugli alberi ad alto fusto, dove si accoppia. Dopo l’accoppiamento le femmine volano alla ricerca di una pianta adatta per la deposizione delle uova. Ogni femmina depone un ammasso di circa 300 uova che viene fissato ad un albero e dalle quali dopo almeno 4 settimane nascono i bruchi, che vivono in gruppo e si spostano di ramo in ramo costruendo nuovi nidi provvisori, finchè verso ottobre formano un nido sericeo dove affronteranno l’inverno. La loro attività riprende in primavera e, verso la fine di maggio, si dirigono in un luogo adatto per tessere il bozzolo dopo di che, si interrano ad una profondità di circa 15 cm. Lo stato di crisalide dura all’incirca un mese, ma può prolungarsi anche per anni. Raggiunta la maturità e avvenuta la metamorfosi dell’insetto, durante il mese di luglio esce dal bozzolo ed il ciclo ricomincia. (da www.processionaria.it)
Listet for 4 måneder siden
