Adopter Travolta
Podenco · Hann · 4 år
Vår Travolta, i motsetning til originalen, er ikke så mye en danser eller showstjerne. Han har vært ved Zoosanitario, sannsynligvis forlatt av sin tidligere eier, og det var dyrebeskytterforeningen som hentet ham ut derfra. Vi vet ikke hans historie. Men noen, som ham, forteller sin historie uten å tale. Travolta frykter mennesker. Hvis du prøver å sette en lede på ham, går han på forsvar, kanskje fordi de ledene han har sett før bare hadde vært til å skade ham. Fattige Podenco-hunder, i hånden på individer uten skrupler. Trots sin frykt er han en god hund. Han vekker mye omsorg. I sitt senge, liker han å dekke seg med dynen, han gjør det selv, men da blir han ofte i løs og vi må hjelpe ham ut. Hvor mye kaldt må han ha opplevd uten en dyna av egen hånd. Kanskje dyremottaket virker som et luksus for ham, men det er det ikke. Det er fortsatt kaldt og det er ikke en plass å bli i lenge. Han har ryggsmerte, kanskje som en påminnelse om noen dårlig gitt slåss. Han får smertestillende, men i et varmt hus med et godt senge, ville han spesielt forbedret seg. Trots sin frykt og smerte er han en god hund. Han liker å bli snartet til med blid stemme, uten å skreie, og han lærer hva det betyr å få streik, og se, det viser seg at han liker det også. Han vet hvordan man går på lede, og i feltet blir han mer levendegjort.
Les original (es)
Nuestro Travolta, a diferencia del original, tiene poco de bailón y de marchoso. Ha estado en el Zoosanitario, probablemente abandonado por su anterior dueño, y de ahí lo ha sacado la Protectora. Desconocemos su historia. Pero algunos, como él, nos la cuentan sin hablar. Travolta tiene miedo a las personas. Si vas a ponerle una correa se pone a la defensiva, tal vez las correas que vio antes solo sirvieron para pegarle. Pobres podencos, en manos de individuos sin escrúpulos. A pesar de su miedo, es un perro bueno. Despierta mucha ternura. En las camitas le gusta taparse con la manta, lo hace él solo, aunque luego se líe y haya que ayudarle a salir. Cuánto frío habrá pasado sin tener una manta para él. Tal vez el refugio le parece un lujo, pero desde luego no lo es. Sigue haciendo mucho frío y no es lugar para quedarse mucho tiempo. Le duele la espalda, tal vez como recuerdo de algún palo mal dado. Recibe su medicación para el dolor, pero en una casa, calentito y con una buena cama, mejorará bastante. A pesar del miedo y el dolor, es un perro bueno. Le gusta que le hablen dulcemente, sin gritos, y está aprendiendo lo que son las caricias, y, mira, resulta que también le gustan. Sabe pasear con correa y en el campo se anima.
Listet for 3 måneder siden






