Adopter Tuck
Kryssbrett · Ukjent
Liten Tuck er ikke mer... Min lille Tuck, gjennom alle disse prøvelser, viste du eksemplarisk mod. Vi visste at vi kjempet mot denne forbandede krabben, mer nøyaktig mot disse forbannede krabberne. Cytologier, histologier, skanninger følte seg etter hverandre... Vurderingen av din epitheliotropiske lymfom hadde vist lungemetastaser og avslørte en spinal sarcom. Hver nye utvikling ødela oss litt mer, og du viste oss ubrokbar mod. Så kom en tredje kreft til spillet, en melanom i den bløye gommen, som var uoperabel... Du kjempet, og vi valgte å kjempe sammen med deg. Lymfomen svarte på kemoterapi, sarcom og melanom på strålebehandling. Vi visste det var en palliativ og ikke kurativ protokoll, og vi valgte å hjelpe deg ikke å lider og leve din lille hundeliv. Du var så glad for å gå til dine strålebehandling og kemoterapi sesjoner, glade du klatret inn i bilen og la frivillighetene sine å gå til kreftteamet. Sarcom ble konsolideret og melanom hadde regresjon, du hadde selv vært tyngre... Vi var glade og så frem til neste kemoterapi sesjon. Plutselig på søndag, ble din åndedrett vanskelig. Vi skyndte oss til akutt hvor du ble plassert på O2. Mandag kunne vi ha en tur, men veterinærens vurdering var ikke god, lungemetastasene hadde progresert og du hadde åndedrettsnød. Det var så hardt å høre disse ordene... Vi rådgjorde onkologen som gav oss ingen håp, de potensielle molekylene var ukompatible med din behandling for å kjempe mot T-lymfomen. Vi rådgjorde også din generalekspert. Tirsdag gjorde vi vår siste besøk til deg. Du hadde fått fjernet O2, men å gå ned i hagen førte til ny åndedrettsnød. Søking etter luft er det verste... Vi kunne ikke gjøre det mot deg... Vi kunne være hos deg i en stund, gi deg klem, snakke med deg, kyss deg, si deg hvor mye vi elsket deg. Da forsvant du i våre armer, omgitt av vår kjærlighet, og omsluttet av våre tårer. Aldri igjen vil vi være i stand til å le og si "Tuck Tuck Tucky." Du hadde et tungt oppstart i livet Bror Tuck fra Broï Kan, født i en avkomst, solgt til individer som ikke hadde noe bedre å gjøre enn å selge deg til en handel. Filomène fra Broï Kan hadde samme skjebne. Du ankom til en by langs perimetreruten, dere begge overlevde, men ble kastet over våre porter... 20 Shar-pei på kort tid, inkludert en lakt fra Filo og deg. Det var nødvendig å behandle deg, deretter finne deg gode familier. Du var aldri veldig samarbeidende med fremmede og la deg ikke nærme for mye. Likevel, en dag var det en familie. De hadde allerede en Shar-pei og visste alt bedre enn noen andre. Du passerte en uke med dem og våre "ekspert" tok deg tilbake med din favorittbål, si at du ikke hadde spist, mens vi hadde forklart at uten denne bålen i din tørket mat ville du ikke ha spist... Du var velvalgt, vi visste det godt... Din legendariske reserve Herren "Couine-couine" gjorde deg tilbake til oss. Du måtte bli tatt, men du var slik en venlig hund. Hvordan vanskelig det er å snakke om deg i fortiden. I dag dør Fara for deg, slik som vi alle gjør, men jeg lovet deg at jeg skal ta deg opp. I flere måneder hadde du en utmerket kost, kjøtt i tillegg til rehydret tørket mat og boks. Vi fikk deg ved hånden. Du hadde mange kosttilskudd. Alt ble gjort for å unngå deg smerte. Den siste bildet som vil bli gravert i meg vil være din nysgjerrighet foran en hest, også i omsorg. Jeg elsker deg min Tucky, og jeg vet alle frivillighetene har blåste øyne ved å høre dette nyheten. Vi elsker deg alle og du er for alltid i våre hjerter, selv om vi nå ennå har så stor vanskelighet å akseptere det.
Les original (fr)
Petit Tuck n’est plus… Mon petit Tuck, durant toutes ces épreuves tu as fait preuve d’un courage exemplaire. Nous savions pertinemment que nous luttions contre ce fichu crabe, plus exactement contre ces fichus crabes. Cytologies,histologies, scanners, se succédaient… Le bilan d’extension de ton lymphome épithéliotrope avait montré des métastases pulmonaires et révélé un sarcome vertébral. Chaque nouvelle nous anéantissait un peu plus, et toi tu nous montrais un courage sans faille. Puis un 3ème cancer est entré dans la danse, un mélanome du palais mou, qui était inopérable … Tu luttais et nous avons choisi de combattre à tes côtés. Le lymphome réagissait à la chimio, le sarcome et le mélanome à la radiothérapie. Nous savions qu’il s’agissait d’un protocole palliatif et non curatif, et nous avons choisi de t’aider à ne pas souffrir et à vivre ta petite vie de chien. Tu étais tellement heureux d’aller à tes séances de radiothérapie et de chimio, avec joie tu montais dans la voiture et tu quittais tes bénévoles pour rejoindre l’équipe de cancéro. Le sarcome était consolidé et le mélanome avait régressé, tu avais même grossi… Nous étions heureux et attendions la prochaine séance de chimio. Subitement dimanche ta respiration est devenue difficile. Nous avons foncé aux urgences où tu as été mis sous O2. Lundi nous avons pu nous promener un peu, mais le bilan de la clinicienne n’était pas bon, les métastases pulmonaires avaient progressé et tu étais en détresse respiratoire. Comme il était dur d’entendre ces mots… Nous avons consulté l’oncologue qui ne nous a laissé aucun espoir, les molécules potentielles étaient incompatibles avec ton traitement pour lutter contre le lymphome T . Nous avons aussi consulté ta généraliste . Mardi nous t’avons rendu notre dernière visite. Tu avais été sevré à l’O2, mais descendre dans le jardin provoquait une nouvelle détresse respiratoire. Chercher son air est ce qu’il y a de pire… Nous ne pouvions pas t’infliger ça… Nous avons pu rester un moment avec toi, te faire des câlins, te parler, t'embrasser, te dire combien nous t’aimions. Puis tu es parti dans nos bras, entouré par notre amour, et baigné par nos larmes. Plus jamais nous ne pourrons te dire en riant « Tuck Tuck Tucky ». Tu avais bien mal commencé ta vie Frère Tuck du Broï Kan, né dans un élevage, vendu à des particuliers qui n’avaient rien trouvé de mieux que de te revendre à un trafiquant. Filomène du Broï Kan avait subi le même sort. Arrivés dans une cité le long du périphérique, vous aviez eu la vie sauve, mais aviez été jeté par dessus nos grilles…. 20 Shar-pei en peu de temps, dont une portée de Filo et de toi. Il avait fallu vous soigner, puis s’assurer de vous trouver de bonnes familles. Tu n’as jamais été très coopératif avec les inconnus et ne te laissait pas trop approcher. Pourtant, un jour il y a eu une famille. Ils avaient déjà une shar-pei et connaissaient tout mieux que tout le monde. Tu as passé une semaine chez eux et nos « experts » t’ont ramené avec ta boîte préférée, en disant que tu n’avais pas mangé, alors que nous avions expliqué que sans cette boîte dans tes croquettes tu ne mangeais pas… Tu chipotais, on le savait bien… Ta réserve légendaire M. « Couine-couine » t’a fait rester avec nous. Il fallait savoir t’apprivoiser, mais tu étais un si gentil chien. Comme il est difficile de parler de toi au passé. Aujourd’hui Fara te pleure, comme nous tous, mais je t’ai promis de prendre soin d’elle. Depuis plusieurs mois tu avais un régime exceptionnel, viande en plus des croquettes réhydratées et de la boîte. Nous te donnions à manger à la main. Tu avais de nombreux compléments alimentaires. Tout a été fait afin de t’éviter la moindre souffrance. La dernière image qui restera gravée en moi, sera celle de ta curiosité face à un cheval, lui aussi en soins. Je t’aime mon Tucky, et je sais que tous les bénévoles ont les yeux brouillés en apprenant cette nouvelle. Nous t’aimons tous et tu es pour toujours dans nos cœurs, même si pour l’instant nous avons encore tellement de mal à réaliser.
Listet for 4 måneder siden






