Adopter Betsy
Kryssbrett · Ukjent
Betsy, jeg hadde aldri forestilt meg å skrive disse ordene en dag, som jeg aldri ønsket å tenke på denne dagen... Du var vår mål, min avatar, kampen i klinikken, en riktig kriger, en så vakker og god hund, med en virkelig karakter, en oppstøtende karakter, masse med karakter. Dine bøffer mangler allerede... De satte rytmen til dine krav og forventninger... Jeg er sulten, jeg vil gå ut, ha det fort... Forlaten som baby, hadde du et hardt start i livet, da trodde vi at du hadde heldet til å finne en familie. Men de tøvete ikke med å ta deg tilbake en lørdagskveld kl 19.00... de var seltsomt på vei mot et nytt liv, de flyttet, hadde nettopp fått et barn, mannen var syk, kort sagt, ingen unntak var fraværende. Likevel var den eneste virkeligheten som kom over oss bare at du syntes å være syk. Det ble veldig raskt nødvendig å ta deg til dyreklinikken og du ble innlagt. Diagnosen kom raskt, Addison-sykdommet kom inn i våre liv. Så mange besøk hos dyrekjøkken! Så mye angst... Nylig har hypotyreose og artritt angrep lagt til bekymringer. Du likte ikke infrarøde mer enn våre kyss. Hver gang det var tilbakeføring, kjempet du... til slutten kjempet du, men sykdommen vant. Med mod hadde du slått en slagtilbake og beholdt ikke det minste ettereffekten. Søndag ville du ikke stige opp, ikke spise, det var nødvendig å ta deg akutt til dyrekjøkken, da diagnosen ble gitt, valgte vi å gjøre alt for å redde deg igjen. Hemangiosarkom eller ikke, kunne vi ikke vite, men det var nødvendig å fjerne din mave akutt. Vi hadde valgt å skifte om ved siden av deg og du begynte å spise igjen. Din tilstand forverret seg plutselig, og utenfor din pigg i hånden min helt til slutt, vil jeg holde minne om våre lekøkter med din lille røde Kong og dine bøffer. Jeg elsker deg.
Les original (fr)
Betsy, je n’ai jamais imaginé t’écrire ces mots un jour, comme je n’ai jamais voulu penser à ce jour… Tu étais notre mascotte, mon avatar, la warrior de la clinique, une vraie battante, une tellement belle et gentille chienne, avec un vrai caractère, un fichu caractère, du caractère. Tes aboiements nous manquent déjà… Ils rythmaient tes demandes et tes exigences… j’ai faim, je veux sortir, dépêchez-vous … Abandonnée bébé, tu avais bien mal commencé dans la vie, puis nous pensions que tu avais eu la chance de trouver une famille. Pourtant ils n’ont pas hésité à te ramener un samedi soir à 19h…ils étaient étrangement sur la route d’une nouvelle vie, ils déménageaient, venaient d’avoir un enfant, le monsieur était malade, bref aucune excuse ne manquait. Pour autant, la seule réalité qui s’est imposée à nous était simplement que tu semblais malade. Il a fallu très vite te conduire chez le vétérinaire et tu as été hospitalisée. Le diagnostic est rapidement tombé, l’addison est entré dans nos vies. Que de visites chez le vétérinaire ! Que d’angoisses… Ces derniers temps l’hypothyroïdie et les crises d’arthrose ont ajouté des soucis. Tu n’as pas plus aimé les infrarouges que nos bisous. A chaque coup dur, tu te battais…jusqu’au bout tu as lutté, pourtant la maladie a gagné. Avec courage tu avais vaincu un avc et n’en gardais pas la moindre séquelle. Dimanche tu n’as pas voulu te lever, ni manger, il a fallu te conduire en urgence chez le vétérinaire, quand le diagnostic est tombé, nous avons choisi de tout tenter pour te sauver une fois encore. Hémangiosarcome ou non, nous ne pouvions le savoir, mais il fallait t’enlever la rate en urgence. Nous avions choisi de nous relayer auprès de toi et tu as remangé. Ton état s’est subitement aggravé, et au-delà de ta patte dans ma main jusqu’au bout, je veux garder en mémoire nos séances de jeu avec ton petit Kong rouge et tes aboiements. Je t’aime ma Betsynette, tu me manques tant 😭
Listet for 3 måneder siden






