Adopter Mikeu
Kryssbrett · Hann
Mikeu har levd ute hele sitt liv, i et område der det fantes mange katter som ikke var vant til menneskelig kontakt. Da vi tok henne inn, var halen hennes nettopp amputert og måtte fjernes kirurgisk fordi den utgjorde en risiko for alvorlig infeksjon. Nå er det bare en søt liten pompong igjen. Mikeu har gjort store fremskritt siden hun kom til oss. I begynnelsen var hun svært redd og brukte mye tid på å gjemme seg. Gradvis lærte hun å nyte komforten i et hjem, koselige plasser og spesielt solrike vinduer, der hun bruker mye tid på å observere verden. Hun er nå svært rolig, diskret, forsiktig og glad i faste rutiner. Hun liker sine små vaner og lekestunder, særlig med mus og fiskestenger, som hun var redd for i begynnelsen. Det hun liker aller best, er selskap av andre katter. Hun søker nærheten deres og gir noen ganger lyder fra seg for å kalle på dem. Hun kan også være særlig uttrykksfull når hun ser en annen katt: hun piper, lager lyder, ruller seg og gnir seg mot vinduet for å følge bevegelsene deres. Hun vil derfor trenge å bo sammen med én eller flere sosiale katter som liker å samhandle med andre katter. Deres nærvær er også viktig for at hun skal fortsette fremgangen sin med mennesker. For selv om Mikeu ikke lenger systematisk flykter fra mennesker, lar hun seg fortsatt ikke berøre og søker ikke kontakt. Hun kan oppholde seg i nærheten, sove på sengen eller komme bort for å bli klappet på enden av sengen, men en hånd som prøver å røre henne, får fortsatt et stort «nei». Hun vet hvordan hun viser at hun er ukomfortabel, og grensene hennes må respekteres. Vi begynner å vurdere å gi henne til adopsjon, men bare i et virkelig tilpasset miljø. Mikeu vil trenge tålmodige, observante mennesker som er klare til å gjennomgå en reell sosialiseringsreise sammen med henne, uten press, uten hast og uten mål om et bestemt resultat. For henne handler det ikke om å prøve å fremprovosere kontakt, men om gradvis å gjøre hverdagslige situasjoner normale: å gå forbi henne, bevege seg, sette seg ned ved siden av henne... inntil disse situasjonene blir trygge. Det er ved å respektere grensene hennes og vise henne, gjennom erfaringer, at hun kan stole på mennesker, at båndet kan...
Les original (fr)
Mikeu a vécu dehors toute sa vie, sur un site où les chats étaient nombreux et peu habitués au contact avec l’humain. Lorsque nous l’avons recueillie, sa queue venait d’être sectionnée et a dû être retirée chirurgicalement car elle risquait de provoquer une grave infection. Il ne lui reste aujourd’hui qu’un petit pompon tout mignon. Depuis son arrivée, Mikeu a fait de beaux progrès. Les premiers temps, elle était très terrorisée et passait beaucoup de temps cachée. Elle a progressivement appris à profiter du confort d’une maison, des endroits douillets et surtout des fenêtres ensoleillées, où elle passe beaucoup de temps à observer le monde. Elle est aujourd’hui très calme, discrète, prudente et routinière. Elle apprécie ses petites habitudes ainsi que ses moments de jeu, notamment avec les souris et les cannes à pêche, dont elle avait pourtant peur au début. Ce qu’elle apprécie surtout, c’est la compagnie des autres chats. Elle recherche leur proximité et vocalise parfois pour les appeler. Elle peut d’ailleurs se montrer particulièrement expressive lorsqu’elle aperçoit un congénère : elle glousse, vocalise, se roule et se frotte à la fenêtre pour suivre ses mouvements. Elle aura donc besoin de vivre avec un ou plusieurs chats sociables et appréciant les interactions avec leurs congénères. Leur présence est également importante pour l’aider à poursuivre ses progrès avec les humain•es. Car si Mikeu ne fuit plus systématiquement la présence des humain•es, elle ne se laisse toujours pas toucher et ne recherche pas le contact. Elle peut rester à proximité, dormir sur le lit ou venir pattouner au bout du lit, mais une main qui cherche à la toucher reste un grand « non ». Elle sait montrer son inconfort et ses limites doivent impérativement être respectées. Nous commençons à envisager son adoption, mais uniquement dans un environnement réellement adapté. Mikeu aura besoin de personnes patientes, observatrices et prêtes à faire avec elle un véritable chemin de sociabilisation, sans pression, sans délai et sans objectif de résultat. Avec elle, il ne s’agit pas de chercher à provoquer le contact, mais de banaliser progressivement le quotidien : passer près d’elle, bouger, s’installer à côté… jusqu’à ce que ces situations deviennent rassurantes. C’est en respectant ses limites et en lui montrant, au fil des expériences, qu’elle peut faire confiance aux humain•es que le lien pourra se…
Listet forrige måned






