Adopter Mobility dog, uno svago per migliorarsi
Kryssbrett · Ukjent · Senior · 22 år
Noen måneder siden ble den variasjonerte verden av hundesport diskutert, med spesiell fokus på konkurranser og psykofysiske forberedelser av hunder. Likevel finnes det også aktiviteter som har lite å gjøre med løp og sportslig konfrontasjon, og som er rettet mot en kognitiv og bevegelsesopplevelse mer begrenset i det private rommet mellom dyret og eieren sin. En slik aktivitet er sikkert mobilitets-hund, en ikke-konkurransebasert disiplin som oppstod i Sveits på 90-tallet, og som innebærer å møte en rekke hinder som tester hundenes motoriske og kognitive evner samt forholdet mellom hunden og lederen. Som mange andre aktiviteter søker mobilitets-hund å utvikle mentale ferdigheter og støtte opplæringsprosessen gjennom kroppsspråk og sansninger, engasjert i å løse ulike "problemer". Forskjellen mellom mobilitets-hund og sportshendelser ligger nettopp i fraværet av et sportslig ånd i å nå de oppsatte målene: spillene i mobilitets-hund foregår grunnet mellom hunden og dens leder eller offentlig ved samlinger og arrangementer som ikke innebærer utfordringer. Mobilitets-hund kom til Italia i 2004, takket være hundebetendsmentor Luca Spennacchio, som, som han selv forteller på bloggen sin, tolket disiplinen på en kognitiv og zooantropologisk måte. Spennacchio mener faktisk at denne aktiviteten kan gi gode resultater i forbedring av menneske-hund-forholdet, med unger i vekst- og utforskningsfasen av omgivelser, men også med alle hundene som ender opp i et dyrerescen eller hundehjem. Dette aspektet er blant de mest interessante for dem som arbeider tett med traumaterte og ofte "vanskelige" hunder i dyrerescener og hundehjem, fordi mobilitets-hund kan bli et ekstra og verdifullt hjelpemiddel for å forbedre psykisk og fysisk tilstand hos innbyggerne, øke deres vilje til sosialisering og samarbeid, og samtidig også øke sjansene for å finne en familie. På denne måten blir mobilitets-hund til et undervisningsverktøy, i stand til å styrke ulike helter og evner hos en hund, og hvis det gjøres jevnt og tålmodig, kan det produsere positive resultater også hos skremte, aggressive, eldre og demoterte hunder ofte sett bak barrene i en kasse. Det finnes mange ressurser som mobilitets-hund kan hjelpe til å gjenopprette i dem: fingerfingernest, kommunikasjonsferdigheter, selvkontroll, balanse, konsentrasjon, selvfølelse... uten å gleme at målet som ingen rehabiliteringsdisiplin noen gang kan forlate er å gjenopprette den brutte tilliten til mennesker hos dyrerescen-hunder. Det er derfor at Apaca ønsker å installere en mobilitets-hund-læreplan i en av treningområdene i dyrerescenen i vår: enhver som ønsker det, kan bidra til kjøpet av utstyr ved å donere selv en liten mengde.
Les original (it)
Alcuni mesi fa si è parlato del variegato mondo degli sport cinofili, ponendo l’accento soprattutto sull’agonismo e sulla preparazione psicofisica dei cani. Esistono però anche attività che poco hanno a che vedere con le gare e il confronto atletico, orientate a un’esperienza cognitiva e di movimento maggiormente racchiuse nello spazio privato fra l’animale e il suo proprietario. Una di queste è certamente la mobility dog, disciplina non competitiva nata in Svizzera negli anni ’90, che prevede di affrontare una serie di ostacoli che mettono alla prova le capacità motorie e cognitive del cane e la relazione fra quest’ultimo e il suo conduttore. Come molte altre attività, anche la mobility dog mira a sviluppare le abilità mentali e a sostenere il processo educativo attraverso il movimento del corpo e le sue percezioni, impegnati nella soluzione di diversi “problemi”. La differenza fra la mobility dog e gli incontri sportivi, però, è appunto la mancanza di spirito agonistico nel raggiungimento degli scopi prefissati: il gioco della mobility dog si svolge essenzialmente fra il cane e il suo conduttore oppure pubblicamente in raduni e manifestazioni che non prevedono sfide. La mobility dog è giunta in Italia nel 2004, grazie all’istruttore cinofilo Luca Spennacchio che, come racconta lui stesso nel suo blog, ha rivisto in chiave cognitiva e zooantropologica la disciplina. Spennacchio, infatti, ritiene che questa attività possa dare buoni frutti nel miglioramento del rapporto uomo- cane, con i cuccioli in fase di crescita e di esplorazione del mondo circostante e anche con tutti i cani finiti a vivere in un rifugio o in un canile. Questo aspetto è tra i più interessanti per chi opera a stretto contatto con i cani traumatizzati e spesso “difficili” dei rifugi e dei canili, in quanto la mobility dog può diventare un ulteriore e prezioso aiuto nel miglioramento psichico e fisico degli ospiti, aumentando la disposizione alla socialità e alla cooperazione e insieme anche le possibilità di trovare una famiglia. In questo senso, la mobility dog diventa uno strumento educativo, in grado di rafforzare diverse inclinazioni e attitudini di un cane e, se svolto con regolarità e pazienza, di dare risultati positivi anche in quei cani impauriti, aggressivi, anziani e demotivati che spesso si vedono dietro le sbarre di un box. Sono molte le risorse che la mobility dog può aiutare a riaccendere anche in loro: destrezza, capacità di comunicazione, autocontrollo, equilibrio, concentrazione, autopercezione… senza dimenticare che il traguardo cui nessuna disciplina riabilitativa può mai davvero rinunciare è restituire ai cani dei rifugi la fiducia spezzata negli esseri umani. Ecco perchè in primavera Apaca intende installare un percorso di mobility dog in una delle aree di sgambamento del rifugio: chi volesse può contribuire all'acquisto delle attrezzature donando anche una piccola somma .
Listet for 4 måneder siden
