Adopter Il prezzo di vivere più a lungo
Kryssbrett · Ukjent · Voksen · 8 år
En eliksir for et langt liv for hunder. I det siste århundret hadde den amerikanske skriveren Agnes Sligh Turnbull uttrykt beklagelsen til mange mennesker at "hundes liv er for kort". Deretter har veterinær- og etologisk vitenskap registrert utmerket utvikling og ting har blitt bedre, men lav levetid for hunder blir fremdeles sett på som "deres eneste virkelige feil". Likevel kan eliksiren for et langt liv ha et navn: Igf-1, hormonet som et team fra en amerikansk bioteknologisk bedrift studerer og tester for å fastslå sammenhengen mellom nivået i blodet og levetiden til hunder. Målet (selvfølgelig med økonomisk verdi) er å forlenge livet til store og gigantiske hunder, som har levetidsforventninger på omtrent 8 år, men også å øke levetiden til mellomstore hunder som i gjennomsnitt lever i omtrent 15 år. For små hunder følger imidlertid genetikken seg selv, da Igf-1-hormonet finnes i lave nivåer, noe som fører til at de oppnår og selv overstiger 20 år. Derfor vil forskningen måle å lage et legemiddel som kan redusere Igf-1-nivåene både hos store hunder og eldre hunder, og den amerikanske bedriften forventer at legemidlet kommer på markedet i 2025. Igf-1 (eller somatomedin) er et kraftig cellevekstfaktor og er del av en gruppe hormoner (peptider) som står sentralt i studier og debatter for sin effekt, ennå ikke fullt klart, på livet til pattedyr: for mennesker diskuteres det i forhold til mange organesykdommer og nevrodegenerative sykdommer (som ALS for eksempel), men også bare for å ta stilling for eller mot forbruk av melk og mejeprodukter, matvarer hvor insulinliknende vekstfaktor (IGF-1) er blant hormonene som kan støtte aldring eller forårsake kreft. Derfor vil det i tilfellet med forskning på å forlenge hundes levetid sannsynligvis være flere hovedproblemer, ikke bare prisen på dette legemiddelet – en faktor som synes å være hovedhindringen for terapeutisk bruk i menneskelegenkjøpet – men også etiske og kulturelle spørsmål som må behandles og løses, slik som de som handler om kostnad/benefitt for forlengd liv for hunden og ikke bare for den individuelle mennesken. I dag er derfor det eneste vi virkelig bør tenke over og reflektere over å ta ansvar for din hund (eller kat, eller ferret eller hare) for å forbedre kvaliteten av eksistensen garantert av en genetikk som likevel kan bli skadet av konteksten hvor den lever (mat, omsorg, fysisk og mentalt velvære): et ansvar som må oppfylles ikke bare når den er ung, sterk og vakker, men gjennom hele tiden den er til stede i våre liv, helt til døden oss adskiller.
Les original (it)
Un elisir di lunga vita per i cani Nel secolo scorso, la scrittrice americana Agnes Sligh Turnbull aveva ben espresso il rammarico di tanti umani sul fatto che “la vita dei cani è troppo breve”. Poi le scienze veterinarie ed etologiche hanno registrato uno sviluppo eccezionale e le cose sono migliorate, ma la bassa longevità è rimasta per i cani ancora “la loro unica, vera colpa”. Ma l'elisir di lunga vita potrebbe avere un nome: Igf-1, ossia l’ormone che un’equipe di una società biotecnologica statunitense sta studiando e sperimentando per stabilire la correlazione tra i suoi livelli in circolazione e la longevità dei cani. L’obiettivo (ovviamente con valenza economica) è di prolungare la vita soprattutto ai cani di taglia grande e gigante, che hanno aspettative di vita intorno agli 8 anni, ma anche di aumentare quella dei cani di taglia media che mediamente vivono più o meno 15 anni. Per i piccoli, invece, ci pensa già la loro genetica, che fa sì che l’ormone Igf-1 sia presente a livelli bassi, col risultato di far loro raggiungere e superare anche i 20 anni di vita. La ricerca punta, dunque, a creare un farmaco in grado di ridurre i livelli di Igf-1 sia nei cani di taglia grande, sia in quelli anziani e la società statunitense prevede l’arrivo del farmaco sul mercato nel 2025. L’Igf-1 (o somatomedina) è un potente fattore di crescita cellulare e fa parte di quel gruppo di ormoni (peptidi) che sono al centro di studi e dibattiti per il loro effetto, non ancora del tutto chiarito, sulla vita dei mammiferi: per l’uomo se ne parla con riferimento a molte malattie degli organi e a quelle neurodegenerative (come la SLA ad esempio), ma anche semplicemente per schierarsi a favore o contro il consumo di latte e latticini, alimenti in cui il fattore di crescita insulino-simile (IGF-1) è tra gli ormoni presenti in grado di sostenere l'invecchiamento ovvero di provocare il cancro. Dunque, anche nel caso della ricerca sull’aumento della longevità dei cani, è probabile che tra i problemi principali non ci sarà solo il prezzo di questo farmaco – fattore che sembra essere l’ostacolo principale nell’uso terapeutico in ambito umano – ma anche questioni di tipo etico e culturale che andranno affrontate e risolte, come, ad esempio, quella relativa ai costi/benefici della vita prolungata per il cane e non soltanto per l'umano di turno. Al momento, quindi, l’unica cosa a cui davvero pensare e su cui davvero riflettere è di impegnarsi col proprio cane (o gatto, o furetto o coniglio) a migliorare la qualità dell' esistenza a lui garantita da una genetica che potrebbe però essere compromessa dal contesto in cui vive (alimenti, cure, benessere fisico e mentale): un impegno che va assolto non solo quando è giovane, forte e bello, ma per tutto il tempo della sua presenza nella nostra vita, ossia finchè…morte non ci separi.
Listet for 5 måneder siden
